Monthly Archives: oktober 2014

SILK og Kulturskrinet

Da er det igjen duket for SILK – Skudeneshavn Internasjonale Litteratur og Kulturfestival. I fjor var det er herlig opplevelse å medvirke som forfatter og sanger, så forventningene mine er skyhøye!

IMG_7647I morgen gjør Camilla, Karianne og jeg tre skolekonserter (HUJEDAMEJ) der også barnehagene får være med i regi av Kulturskrinet. Lørdag spilles to kulturhuskonserter i regi av SILK: i Kopervik kulturhus kl. 11.30 og i Skudeneshavn kulturhus 13.30. Etter siste konsert blir det boksignering i Hillesland Libris, Skudeneshavn, med mange andre festivalforfattere.

Vi gleder oss til fine dager på Karmøy og i Skudeneshavn!

Fra fjorårets boksignering

Fra fjorårets boksignering

IMG_7496

Legg igjen en kommentar

Filed under hujedamej, Kulturskrinet, SILK- festivalen

Og nå skal også stokken nappes vekk …

images-14Etter en åtte år lang suksesshistorie foreslår Regjeringen nå å fjerne Den kulturelle spaserstokken. Profesjonelle scenekunstnere, sangere, musikere, skuespillere, forfattere og historiefortellere skal ikke lenger dele sin kunst med eldre på institusjoner og sykehjem. Nå skal ansvaret legges på de ansatte. Det er jo mye mer lønnsomt, mindre kostnadskrevende, at de ansatte nynner en sang mens de tørker rumper. At de strekker ut, tar en piruett og får opp energien mens de hjelper Olga inn i klærne. At de legger inn en showstopper, eller forteller en rørende historie, kanskje med innlagt pianokomp, mens de dekker på til lunsj.

Alvorlig talt?

For det første: De som arbeider på sykehjem har allerede en ekstremt krevende, og dessuten ikke særlig godt betalt, jobb. Nå vil Regjeringen at enda mer ansvar legges på dem? Ansvar som krever kompetanse på et helt annet felt enn det de bedriver til vanlig. Har man da tenkt å tilby dem sangtimer, og kurse dem i repertoar som kan passe? Sende dem på teaterklasser og skrivekurs? Få alle de hvitkledde til å hente fram sin indre ballerina? Det er ikke alle helsearbeidere som synger i kor på fritiden.

Eller har jeg misforstått? Var intensjonene kanskje at enda flere midler skal brukes til å lønne musikkterapeuter, slik at det blir flere jobber for dem? Har Regjeringen økt den posten på budsjettet? Tror ikke det.

Jeg blir så matt! Dette forslaget er så utrolig FEIL og lite gjennomtenkt på så veldig mange nivåer.

Tror Regjeringen virkelig at det er gjennomførbart at de ansatte på sykehjem tar ansvaret for kulturinnslagene? Har de vært innom et sykehjem og sett hva slags jobb som utføres der?

Forslaget undergraver dessuten vårt yrke som profesjonelle formidlere. At kultur har en verdi for mennesker. At samfunnet trenger profesjonelle utøvere. Regjeringen glemmer at vi som driver med dette har mange års utdannelse, og erfaring, innen vårt fag – at det ligger mer enn et alle kan synge-kurs bak når man holder konsert.

Jeg mistenker at Regjeringen synes det er såpass hyggelig at vi frilansende musikere og skuespillere holde konserter på sykehjem, at vi er hjertelig velkommen til å fortsette med det. Bare at vi fra nå skal gjøre det gratis. Som en del av frivilligheten. Fordi vi tross alt har hobbyen vår som jobb, og liker det vi driver med. Det ville jo dessuten være synd om beboerne måtte vente helt til sin egen begravelse med å oppleve levende musikk igjen …

Forslaget overser dessuten all forskning som viser hvilken utrolig effekt kulturopplevelser, sang og musikk har på mennesket. Det handler om livsglede. Det handler om å få andre impulser inn i en rimelig grå sykehjemshverdag. Det handler om å vekke minner, bli hektet på, nynne med og nyte. Det handler om å få fatt i følelsene – for da kan magiske ting skje.

Vi så det tydelig i innslaget vist på Puls, der programleder Helene Sandvig er på sykehjemsbesøk hos sin demente far sammen med en musiker som synger farens yndlingslåt. Noe skjedde der inne ved den hvite senga. Den demente faren var til stede ved hjelp av musikken. Han ble hentet tilbake, fra tomheten, til virkeligheten. Han var 100% der, nøt, gråt en skvett og uttrykte seg klart. Utrolig sterkt og rørende. Bør man ikke heller ØKE budsjettene når man ser at det har en slik åpenbar effekt!?

En sangerkollega utbrøt dette, da hun fikk vite om forslaget: «Å nei!! En av de aller mest givende og meningsfulle delene av min jobbhverdag!!»

Jeg har vært en del på sykehjem i løpet av det siste året fordi jeg har en 97 år gammel nabo, og venninne, som jeg besøker jevnlig. Hun bor på et av de veldrevne sykehjemmene i Oslo, der ting er på stell og mye positivt skjer for beboerne. Der arrangeres utstillinger, konserter, de har sauer og kaniner – mange flotte, gjennomtenkte opplegg, og jevnlige besøk av kulturfolk utenfra som gir store opplevelser. Jeg har sett hvilken enorm effekt slike tiltak har for hele stedet. Hele huset. Hvordan det lever. Hvor mye glede som tross alt bor innenfor veggene på ”endestasjonen”.

Likevel har jeg lagt merke til noe som slår meg i skrivende stund: mange av de ansatte er ikke etnisk norske. Slik vil jeg anta det er på mange sykehjem. Ikke noe galt med det, men jeg kan liksom ikke se for meg at den filippinske hjelpepleieren bryter ut i ”Per Spellmann” eller ”Sommernatt ved fjorden,” sånn helt uten videre.

I et av verdens rikeste land fortsetter Regjeringen å ramme dem som ikke klarer, orker, eller har kapasitet til å protestere. De stjeler fra de svakeste, samtidig som de gir skatteletter til de rikeste, mest privilegerte. De driver rett og slett en utrolig usjarmerende, omvendt Robin Hoodpolitikk!

Legg igjen en kommentar

Filed under Den kulturelle spaserstokken

Bok på vei hjem

Jeg har oppdaget noe som gir uante muligheter: Når man låner en bok på biblioteket, kan den leveres på en hvilken som helst annen filial hvor som helst i landet!

Lånt på Vågsbygd bibliotek utenfor Kristiansand - levert på Risvollan filial utenfor Trondheim

Lånt på Vågsbygd bibliotek utenfor Kristiansand – levert på Risvollan filial utenfor Trondheim

Det er jo genialt! Antageligvis selvsagt for dem som allerede vet det. Men jeg trodde altså at jeg med mitt røde Deichmannskort kun kunne låne, og levere tilbake, samme sted i Oslo.

For meg som er en del på turné i andre landsdeler, er det en kjempefordel. Jeg trenger aldri mer å ta med meg bok. Bare låne der jeg er, frakte med meg videre dit jeg skal og levere hvor som helst. Boka trenger ikke å være med meg hjem i kofferten – den reiser hjem sjøl.

Vågsbygd bibliotek

Vågsbygd bibliotek

Hjemme igjen hos bibliotekar Caroline!

Hjemme igjen hos bibliotekar Caroline!

Legg igjen en kommentar

Filed under bibliotek

Langt hår

Når jeg står bak store grupper, som jeg har gjort de siste ukene mot slutten av opplegget mitt i Kristiansand, er en ting påfallende: Alle unge jenter har langt hår! ALLE! Ikke bare elevene og intervjuobjektene, men også de kvinnelige lærerne, bibliotekarene og meg selv (hvis jeg fortsatt kan kalles ung…).

Vågsbygd bibliotek

Hadde ikke mange flere jenter korte, typete sveiser før? I hvert fall har jeg både familiemedlemmer og venner som har, og har hatt, det. Selv om jeg selv hele livet har vært av den langhårede sorten.

En lærer (kvinnelig!) innrømmet at det tar mye lengre tid å lære seg jentenes navn, enn guttenes, for tiden. Fordi alle er så like … De har samme formede øyenbryn. Er stort sett sminket etter samme mal. Er likt kledd og så har nesten alle langt, gjerne utslått, hår.

Hvorfor? Fordi vi eksponeres for de samme kvinnelige utseendemessige forbildene på reklamer, film, tv og på nett? Men det har vi da alltid blitt! Er idealet snevrere enn de var før? Virkelig? Utvikler idealet til å bli SNEVRERE!!?? I 2014?! I en tid der man skulle tro alt er lov, og at det i hvert fall er rom for alle slags typer persolige uttrykk og stiler?

Langt hår har alltid vært forbundet med kvinnelighet og femininitet, ungdommelighet og kraft, så det er jo ikke så rart at en del av oss tyr til den stilen. Det er noe ur-kvinnelig, gammeldags og trygt ved det valget. Men likevel.

At alle jenter skal ha langt hår må være en trend som har utviklet seg gradvis. For når jeg titter på klassebildet av oss førsteklassingene på Sagene skole i 1981, var mange av jentene kortklippet. De fleste faktisk …

19248_252754171067_540755_n

Men … jeg innrømmer at jeg kvapp da jeg leverte andreklassingen min på skolen, og hilste på en av jentene som plutselig hadde fått kort sveis. Min første tanke var: ”Stakkars! Har hun blitt syk?” Selvfølgelig ikke! Hun har klipt seg. Det er bare det at jeg så sjeldent ser åtteårige jenter med kortklippet hår.

eldrid-profilbildeJeg beit meg dessuten merke i at Anbjørg Sætre Håtun uttalte at hun under kreftbehandling syntes det var vanskeligere å miste det lange, lyse håret, enn brystet. Det handlet om identitet.

For meg er også identiteten i stor grad knyttet til håret, og jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å prøve kort sveis. Hvis jeg ikke MÅ, tviler jeg egentlig på det. Langt flommende hår er liksom meg, og har alltid vært det. Sånn sett er jeg gammeldags. Tydeligvis gjelder det stadig flere …

Legg igjen en kommentar

Filed under hår, trender

I bakgrunnen

I forbindelse med JENTER, BOK & BLOGG-opplegget jeg for tiden gjør i regi av Kristiansand folkebibliotek, får jeg sett mine egne intervjuer med toppbloggerne Kristina Andersen og Sarah «sisteplass» Surland to ganger per dag. Jeg har begynt å legge merke til andre ting enn det jeg først gjorde: Nemlig det som skjer i bakgrunnen!

Vågsbygd bibliotek

Vågsbygd bibliotek

Dette har jeg lært: Jeg burde ha tenkt bedre gjennom location. Rettelse: jeg burde TENKT GJENNOM location. Sannheten er at jeg var så oppsatt på å gjøre intervjuene at jeg helt glemte å vie hvor jeg skulle filme en eneste tanke … Skjermbilde 2014-10-08 kl. 11.12.56 Fin plass foran domkirka en sommerdag i Kristiansand. Rett ved siden av en søppelkasse … Skjermbilde 2014-10-08 kl. 14.44.10 Vår frelsers gravlund er et stille, usjenert sted, med mange dystre gravstøtter i bakgrunnen …

Hva skjer forresten med den lille irriterende rombeaktige formen som hele tiden legger seg over panna, og øynene, til Kristina? Skjermbilde 2014-10-08 kl. 11.14.45 En ting er location og lysforholdene, men saken er at det rett og slett er veldig interessant å følge med på hva som skjer i bakgrunnen av der man har fokus! Et stilstudie. Vanvittig god research i forhold til karakterer, mennesketyper, klessammensetninger og ikke minst gåstiler. Dessuten er det god læring i forhold til hva man selv tar inn, og ikke … Under disse intervjuene, særlig det som var gjort på den travle plassen foran domkirka, finnes det mange frivillige (noen setter seg ned like bak!!) og ufrivillige linselus … Dessuten: Skjermbilde 2014-10-08 kl. 11.40.49 To uavhengige personer stopper opp og fotograferer noe samtidig. Hva er det å ta bilde av? Skjedde det noe akkurat da, eller finnes det fremdeles? En historisk bygning? Et kunstverk? Jeg må sjekke det ut i ettermiddag! Skjermbilde 2014-10-08 kl. 11.25.58 Rullestolracer!! (Burde blitt vist i film, men filmene får desverre kun ses av jentene de er ment for.) Men tro meg: Dette var langt fra sneglefart. Solberg-gutta ville blitt imponerte!

Skjermbilde 2014-10-08 kl. 11.38.39 Skjermbilde 2014-10-08 kl. 11.39.26

«Ikke vær redd for å falle. Jeg holder deg trygt … ytterst i fletta!» Skjermbilde 2014-10-08 kl. 14.46.12 Gartnerbilen som kommer nærmere og nærmere, og stopper uten at jeg legger merke til det. Den står der leeenge. Helt til jeg spretter opp: ”Hva?! Stjeler dere sykkelen min!!? Å, nei- den ligger midt i veien for dere, ja… SORRY!” Skjermbilde 2014-10-08 kl. 14.40.23 Silikondamen (ex-glamourmodellen) på St. Hanshaugen som alltid er kledd i hvitt med den lille, mørke, tettbygde hunden. Det virker nesten for tilfeldig at Sarah akkurat da pratet om at hun droppet å blogge om trening og alt som handlet om kroppspress å gjøre, for at folk skulle tørre å være seg selv, heller nyte livet og at ikke kroppspress skulle være fokus … Skjermbilde 2014-10-08 kl. 14.39.21 Bare innenfor disse to korte filmene finnes det inspirasjon til uendelig mengder av karakterer og fortellinger. Så: Åpne øynene for det som skjer BAKENFOR, folkens! Jeg lover dere det er verdt det! Fniiis! https://www.youtube.com/watch?v=8YNk2BAaszo

Legg igjen en kommentar

Filed under bakgrunnen, Bok og blogg, frilansliv