Monthly Archives: april 2015

Nye dks-satser i Akershus!

bokdag-hoberg-02Det er vel ingen hemmelighet at det er få som kan leve av å skrive barne- og ungdomsbøker. Boksalg går ned, royalties-utbetalingene er sjeldent høye, og få mottar stipend. Forfatteryrket, derimot, med alt som hører med, det kan man (så vidt) leve av. Jeg selv sper på med musiker-yrket, og er sjeleglad for at jeg har flere økonomisk vaklende kunstnerbein å stå på.

I mange år har hovedinntekten min kommet fra skolebesøk og skolesekk-turnéer. Dette året har vært travelt. For neste skoleår er kalenderen allerede smekkfull. Det er fint å møte leserne, jeg liker formidlingsbiten og elsker å se at jeg klarer å inspirere unger til økt lese- og skriveglede. Digger at de hvisker: ”Den nye drømmejobben min er å bli forfatter!” og ber om autograf når jeg går. Men, alle turnéene og skolebesøkene gjør jo at jeg får stadig mindre tid til å faktisk skrive, og jeg er ganske kjørt etter en dag med opplegg for haugevis av ukjente barn.

Dessuten: Jeg tjente mye mer på turnering for noen år siden, før skolesekk-satsen ble jevnet ut for alle kunstnergrupper. Selvfølgelig er det fint at det ikke er urettferdighet i systemet, men det føltes bittert å gå ned nesten 50% i inntekt. Hvorfor ble ikke heller de andre kunstnergruppene løftet opp til vårt, forfatternes, nivå? Den gangen ble det sendt ut strenge skriv om de plutselige, nyinnførte, lave satsene, med beskjed om at de ikke var forhandlingsbare. Dette var noe vi bare måtte godta, vi måtte være solidariske, men vi skulle vite at foreningene kjempet for bedre vilkår og høyere honorarer.

norske-kroner-300x264Snill jente som jeg er, beit jeg misnøyen i meg, og jobbet på. Selv om jeg for enkelte oppdrag jeg tidligere hadde fått en god slump penger for, plutselig måtte gjennomføre for 40% mindre i lønn. Jeg booket flere og flere turnéer for å klare meg økonomisk. I ettertid har jeg fått vite at enkelte forfattere IKKE godtok de dumpede 2012-satsen, og fortsatte å krever mer for skolebesøk og turnéer. Så rettferdighet, likhet og solidaritet ble det visst ikke likevel. Noen av oss jobbet mer, og mer, og mer, og mer. Mens andre … Skulle ønske jeg hadde visst det hele tiden. Og at oppdragsiverne ikke gjorde forskjell på oss. Men sånn er det jo: De som skriker høyest, får mest. De som tjener mest, kan jobbe minst (med den utøvende formidlingsbiten). De som jobber minst utøvende, får skrevet mest. De som får skrevet mest, får utgitt flest bøker. De som får utgitt flest bøker, får stipend. Vel, vel.

Uansett: I går tikket den glade beskjeden inn om at Akershus, som det første fylket, har gått inn for høyere dks-satser.

«Som største fylke i skolesekkordningen har Akershus ført forhandlinger med Kunstnernettverket, som består av fagfeltene scenekunst, film, litteratur, visuell kunst og musikk. Det er ventet at flere fylker i DKS-nettverket vil følge opp avtalen, men dette krever likevel at Kunstnernettverket fremforhandler individuelle avtaler med hvert fylke … Den viktigste endringen i avtalen er at kunstnerne sikres økte honorarer og bedre betingelser for reisedager. Honorarene har stått uendret siden 2012, og var nå modne for reforhandling i den reviderte avtalen skal gjelde fra 1. august 2015, med endring av lønns- og honorarsatsene også fra 1. januar 2016.» (Hentet fra dksakershus.no)

Økningen blir på 5% i første runde (fra 1. august): 2.730 per dag (lønn) og 3. 508 per dag (næring). Ved neste oppjustering (1. januar 2016) blir satsene 2. 894 (lønn) og 3. 718 (næring). Til sammen et løft på nesten 11 %. I tillegg skal utøver endelig godtgjøres med inntil 75% av taksten når man må reise, og overnatte, dagen før formidlingsdagen.

For meg er det ikke overraskende at nettopp Akershus er de første til å inngå en bedre avtale for sine utøvere. Av alle fylker jeg har turnert i, er Akershus et av de bedre. Der er alltid alt på stell! De er enkle å forholde seg til, og ikke minst: De legger opp dagene godt, og gjennomtenkt, for sine turnerende utøvere.

  • Det er sjeldent mer enn to gjennomføringer per dag, i motsetning til rå-kjør i andre fylker.
  • Første oppdrag er gjerne lagt til et tidspunkt som gjør det mulig å hjelpe til med morgen-logistikken hjemme før man reiser avgårde (for meg som bor i Oslo og har små barn).
  • Man får alltid noen timers ekstra betalt for forberedelse. Rett og rimelig, for hver gang er det oppfriskning som må gjøres, nye bøker som må bakes inn i opplegget og små vrier og tilpasninger i forhold til hvor man skal, og hvem man skal møte. I tillegg tar det mye tid å kontakte hver eneste skole på forhånd.
  • De arrangerer julebord og seminarer med faglig påfyll der vi utøverne kan treffe hverandre, produsentene og turnékordinatorene.

I motsetning: For ikke lenge siden ble jeg tilbudt 3200,- for å lage et 3-4 timer langt splitter nytt opplegg. For å komme meg til skolen måtte jeg fly langt, kjøre mange timer og overnatte. Da jeg svarte at jeg ikke kunne gjøre jobben for det honoraret, fikk jeg en små-sur beskjed tilbake om at diettpenger i hvert fall utgikk hvis jeg krevde mer enn minstesatsen.

Nei, takke meg til Akershus. Jeg er sjeleglad for at jeg har mange turnédager for dem også neste skoleår, og håper virkelig de andre fylkene er kjappe til å følge etter. Akershus tar oss, og jobben vår, på alvor. Det legges merke til!

Eldrid-med-bøker

Legg igjen en kommentar

Filed under økonomi, DKS, Forfatterliv

Klipt bort

Det er rart med det. Man sitter der og tror man er like viktige, like interessant, har like mye å komme med. Men, nei … 😉

Foto: Silje V. Torbjørnsen

Foto: Silje V. Torbjørnsen

Tirsdag var jeg invitert av Fitjar folkebibliotek til bokbad og debatt for elever fra videregående skoler på Fitjar og Stord. Tema var Nett i livet eller livet på nett og jeg var invitert på grunn av tematikken i ungdomsromanen min Charliblogg. Sammen med meg, var tidligere toppblogger, og forfatter av Evig søndag og Kjære, Linnéa Myhre invitert. Debattleder var Svein Olav Langåker, redaktør for framtida.no. I tillegg hadde videregåendeelevene blitt opplært i intervjuteknikk, de hadde lest bøkene og forberedt spørsmål.

Bokbadene gikk fint både på Fitjar og på Stord. Linnéa og jeg utfylte hverandre bra på mange måter, vi fant tonen og samtalene fløyt lett. I og med sin kjendis-status, var Linnéa klar på hva slags tema hun syntes var greit å snakke om: spiseforstyrrelser, depresjon, blogging og hva hun ikke ville prate om: private forhold.

Lokalavisen var til stede under første debatt i kultursalen på Fitjar. Journalisten fulgte hele opplegget og tok bilder av Linnéa og meg sammen utenfor bygget før vi skulle videre.

I går tikket det inn en retriever-melding i innboksen. Jeg klikket meg inn på artikkelen i Sunnhordaland.no og så overskriften om ”Kjendis-blogger Linnéa Myhre.” Under bildet, der jeg var KLIPT VEKK (Linnéa og jeg sto tett i tett), kunne jeg lese denne teksten:

«Linnéa Myhre er kjend som superbloggar og kjærast av artisten Sondre Lerche. Tysdag var ho på Fitjar og Stord for å snakke om nettvett.»

He, he! Der fikk jeg jammen meg passet mitt påskrevet og tydelig beskjed om hvem som betyr noe av en 42 år gammel forfatterinne (som det står i artikkelen) og en ung kjendis. Takk for den!

Skjermbilde 2015-04-23 kl. 09.48.10Like før jeg skulle publisere dette innlegget, tikket det inn en ny retrievermail fra en artikkel i samme avis:

«Det er dermed talet på likes og delingar som bestemmer kva merksemd ein får på Facebook og ikkje innhaldet i det ein seier. Det er den viktige forskjellen på redaktørstyrte medium som ei lokalavis og algoritmestyrte sosiale medium som Facebook.»

Skjermbilde 2015-04-23 kl. 10.10.01

Legg igjen en kommentar

Filed under blogging, bokbad, debatt, Forfatterliv, medias vinkling

Nett i livet eller livet på nett

”Det digitale samfunn har blitt ein del av livet vårt, på godt og vondt. Dagens generasjon står ovanfor ei rekke utfordringar som tidlege generasjonar ikkje har måtte ta stilling til. Ordet sosial har fått ein annan betyding når ein kan vere heime åleine og vere sosial via nettet. Eg kan bli sett på nettet, men oversett i samfunnet. Eg kan vere perfekt på Facebook, men ikkje klare livet. Eg kan fortelje kva eg meiner om andre i kommentarfeltet, men ikkje tørre sjå andre i auga. Kva gjer dette med oss? Kva gjer dette med samspelet mellom menneske?”

Med disse setningene inviterte, og fristet, Fitjar Folkebibliotek meg og Linnéa Myhre til bokbad og debatt for ungdommer fra Fitjar og Stord videregående skole. Svein Olav Langåker, redaktør i framtida.no (nynorskavis for ungdom på nett) leder debatten og det skal bli gøy å bli grillet om våre tanker, erfaringer og om bøkene våre Evig søndag og Charliblogg.

fra ettermiddagens forberedelse

fra ettermiddagens forberedelse

IMG_8954-1Noe av det som er så fint med å jobbe som forfatter, er jo nettopp det at vi blir invitert til mange ulike opplegg. Dermed får vi også sett mye av Norge. Jeg har for eksempel aldri før vært verken på Fitjar eller Stord (En gang for mange år siden skulle jeg egentlig vært med i oppsetningen av Les Mis på Moster amfi, men den jobben, og sjansen røyk pga. store livsendringer den våren.) Men i ettermiddag har jeg fløyet med ristende mini-fly til Stord flyplass i strålende sol og over snødekte fjell. Jeg har gledet meg over rivende salt havluft, måkeskrik, tøffende båter og truffet hyggelig bibliotekar-Silje og Linnéa Myhre.

Fnis – og apropos tematikken i Charliblogg der fordomsfulle Lotte gjør narr av alt hun syns er annerledes, og dermed latterlig, i det vesle samfunnet hun har flyttet til, inkludert kakefokuset: Volilá! Det første utstilte produktet som lyste mot meg i inngangspartiet til butikken her på Fitjar:

IMG_8952

Legg igjen en kommentar

Filed under blogging, bokbad, Charliblogg, Forfatterliv