Min jobb er mildt sagt veldig variert. Jeg har alltid mye forskjellig på gang. Konserter, forestillinger, undervisning og boktekster. Sjelden er to dager, eller to oppdrag, like.
Denne gangen var bestillingen:
Lag et fortellerverksted og skrivekurs med Astrid Lindgren som tema. Alle fjerdeklassingene i Tysfjord kommune i Nordland (27 stykker) skal samles på Drag skole til en 4 timer lang økt der de skal bli kjent med forfatteren Astrid Lindgren og karakterene hun skapte gjennom historier og sanger. I tillegg ønskes skrivetips: Hvordan skrive en historie så den blir morsom og spennende?
Joda, jeg kan en del om begge deler. Både om å skrive for, og med, barn, og ganske mye om Astrid Lindgren. Hujedamej-forestillingen har vi turnert med i mange år, vi lagde en spesialtilpasset vri i forbindelse med Emils 75 årsdag, og holder på med en til Pippi sin 70 årsdag som skal feires senere i vår.
Dessuten har jeg en del Astrid Lindgren-kompetanse i bunn. Jeg, som veldig mange andre, har grått meg gjennom Mio min Mio og Brødrene Løvehjerte. Ledd av Pippi, Emil og Karlson på taket og beundret Madikken og Ronja. Både i bok, film og på teater. Nå har jeg i tillegg sett dokumentaren ”Astrid” og lest meg enda mer opp. For jeg liker å være forberedt. Godt forberedt.
Per Pusling, barna i Bakkebygrenda og Lotta fra Bråkmakergata. Rasmus på Loffen, Mesterdetektiv Blomkvist og Koste-Kari. Det er så mange vidunderlige karakterer og historier å ta av!
Astrid Lindgren skrev om sterke jenter og ensomme gutter. En magisk blanding av det realistiske og det fantastiske. Det handler om sorg, glede, sykdom, død, kjærlighet og ekte vennskap. Om dyr og mennesker. Det gode og det onde. Fantasivenner. Eller er de egentlig det? Uansett utfordring: fattigdom, ensomhet og alle slags nedturer og sorger som hører med i et liv: Med kjærlighet og vennskap klarer ”barna” til Astrid Lindgren seg. Alltid! Ofte ved hjelp av en god porsjon vill fantasi, omsorg for, og fra, sine utvalgte kjære og masse humor. Onde tyranner, drager, villvetter, slemme voksne og fryktelige riddere – alt kan bekjempes. Alt kan beseires. Også kjedsomhet. For Astrid Lindgrens barn er mye alene, det vil si uten voksne. I en tid uten skjerm og internett.
Det er noe med Astrid Lindgrens historier. De virker. Fortsatt. Jeg tror noe av hemmeligheten er at hun behandlet alle barns følelser, innfall og opplevelser med den dypeste respekt og tok dem fullstendig på alvor. Hun levde seg inn, møtte barna på deres nivå, og berører dermed også barnet i oss alle. Om det var en forfatter jeg virkelig skulle ønske jeg hadde møtt, så er det Astrid Lindgren. For en inspirasjon og et forbilde!
Så her sitter jeg, da. Alene, på slitne Hamarøy Hotel, etter en flytur til Bodø og en tre timer lang kjøretur til Innhavet. Kofferten er fylt med bøker, utvalgte tekstbiter, sangtekster, noter og melodika. Jeg har powerpoint på macén, notater, rosiner og småting som kan brukes i kreative skiveøvelser.
I morgen formiddag skal jeg fore ungene med vidunderlige historier og sanger. Jeg gruer meg litt, for jeg vet jo ikke hvordan det kommer til å bli. Hva de kan, om opplegget i det hele tatt funker og hva vi rekker. Nå er heller ikke morgendagens utfordring så veldig farlig, men likevel: En del ting må man bare gjøre, hvis ikke er man ikke et menneske, bare en liten lort. (Jonatan Løvehjerte.)
Eldrid Johansen 
