Monthly Archives: november 2015

Bok – den beste gaven!

I morgen er det desember. Søndag tente vi det første adventslyset. Grana i bakgården skinner i ettermiddagsmørket. Til tross for manglende snø og vinterstemning, ser jeg fram til en travel, men koselig, måned med juletreff, juleavslutninger på skoler og i barnehagen, julebord og julekonserter. Jeg gleder meg til gløgg, pinnekjøtt og lukten av mandarin. Planlegger å sende julekort. Er ikke helt i rute med kalendergavene. Langt mindre med julepresangene …

For en familie som vår, med unger i alle aldre, spenner gaveønskene vidt: Dyre vinterjakker, store og små elektroniske duppeditter, økonomisk støtte til utenlandsturer med kjæresten, lego i alle varianter og jordbær (?!) står på ønskelistene.

IMG_8633_thumb3Jeg husker ikke hva som sto på mine ønskelister. Men et minne lyser sterkt: Roen første juledag. Musikk på spilleren. Meg selv i sofakroken med en ny bok. AH! Uansett om mine barn ønsker seg det eller ei, vil jeg føre den tradisjonen videre.

Bok blir det til alle. Minst en!

Det vil jeg også oppfordre alle andre til. Gi bort bøker! Litteratur er den aller beste gaven. Det blir sjeldent feil (har man lest boka, er det jo bare å bytte). Styr bare unna de selvsagte bunkene, de oversatte og oppkjøpte plassene i bokhandelen. Støtt heller opp under utgivelser laget her i landet og kjøp norsk-skrevet (slik vi med glede kjøper nærmat av høy kvalitet og norsk design). Kjenner du en forfatter: Ta i mot tips, og kjøp gjerne noe skrevet av vedkommende. Selv om de ikke liker (=tør) å snakke så høyt om det, har de aller fleste bunkevis av egne titler som de mer enn gjerne selger 🙂

Så hvis noen er interessert i postkortsamlingen Hilsen fra Lykkelandet (coféetablebok som passer alle voksne) eller ungdomsromanen Charliblogg.

IMG_0666

Fersking-lettlest om Bjørnar og valpen.

IMG_0670

Skumle grøss for litt eldre barn.

IMG_0669

Bøkene om Sara som vil bli stjerne.

IMG_0672

Eller en av høstens tre ferske utgivelser: Scenegrøss, Julevalp eller Skiløperen:

IMG_0667

Jeg har et fint utvalg i mitt kjeller-utsalg! Bøkene kan kjøpes til kupp-pris, selvfølgelig med en personlig hilsen fra forfatteren om ønskelig. I tillegg har jeg tilgang på Steffen sine bøker, for eksempel Dødsengeler og korsfarerfakta.

Kom innom oss på St. Hanshaugen, send en sms eller be om å få tilsendt bok i posten! Kanskje rekker vi til og med å gjøre det julen og mørketiden egentlig burde handle aller mest om: Å stoppe litt opp, høre på stemningsfull musikk, tenne et lys og slå av en prat. Senke tempoet og bare være sammen. Eventuelt ligge i sofakroken med en god bok.

tvrejser_fodboldrejser_fodboldture_gave

Legg igjen en kommentar

Filed under bøker som gave

Hei igjen, Lørenskog!

IMG_0612For sjuende året på rad møter jeg alle fjerdeklassingene i Lørenskog. Det er noe fint med å komme tilbake til de samme stedene og de samme skolene. Tryggheten i det. Jeg vet hvordan det blir: At jeg må dra hjemmefra grytidlig disse tre dagene. Hvilke busser jeg skal ta. Jeg kjenner rommene jeg skal være i, vet hvor lærerværelsene er og hvor kaffetrakterne står.

IMG_0613

IMG_0617Og ikke minst, jeg kjenner ruta – distansen og veien mellom skolene. Jeg vet når jeg må bestille taxi for å rekke fram (fra Fjellhamar til Kurland), når jeg drar med meg trillekofferten bortover hovedveien (mellom Finstad og Solheim), for så humpedidump, å klatre opp gjennom skogen, gjennom borettslagene opp skrenten (til Åsen). Jeg blir smilende tatt i mot av de samme rektorene, de sammen resepsjonistene, og møter en del av de samme lærerne.

IMG_0616

Gårsdagens rute. Benterud – Rasta.

Vel, vel, trygghet og trygghet. Det er i så fall bare i øyeblikket. Det er selvfølgelig en av ulempene med jobben min. Jeg aner ikke når det plutselig tar slutt. Når ingen vil gi ut bøkene mine. Når oppdragsgiverne slutter å booke meg til skole- og biblioteksturnéer. Det er like spennende hvert eneste år. Bli det nok jobber? Nok penger? Inntil videre går det bra. Jeg har mer enn nok å gjøre. Så jeg får bare gjøre som alle andre frilansere. Krysse fingrene for at det fortsatt kommer til å fungere et år til. Og enda et. Og enda et.

IMG_0614-1

Stille før hordene kommer …

I dag dukket det opp en tilleggsutfordring. Norge, ass! Vær og føre. Vi glemmer (fortrenger?) hvordan det er fra gang til gang. For i dag var det såpeglatte veier og fortau. Det var bare så vidt jeg klarte å bevege meg. Bambi på isen med trillekofferten.

IMG_0632

Mulig det må bli taxi mellom skolene i dag hvis jeg i det hele tatt skal klare å komme fram … (Hvis det er mulig å få tak i bil.) Slitsomt! Samtidig: Det er litt som å ha hund. Ekstremt kontaktskapende. Både på bussen, på holdeplassen og ute i felten på skøytebane-asfalten. Vi støtter hverandre bortover, hjelper hverandre opp fra grøftekanten, heier og sjekker busstider for hverandre. Sjeldent har jeg prata med så mange ukjente folk før klokka åtte om morgenen. Og unga elsker det: «Så gøy!» Så takk for den opplevelsen, Lørenskog. Det var tross alt en ganske fin start på dagen. Kanskje ses vi igjen til neste år!

IMG_0634-1

Finstad skole før vaktmesteren har strødd.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Innlesningsrush!

Jeg befant meg i Nitro lydstudio med lesebriller, pastiller, store mengder vann og kaffe, og en stabel med leseløver. Cappelen Damm skal nemlig gi ut titlene som lydbøker for nedlastning/mp3, og jeg foretrekker (selvfølgelig!) å lese inn mine egne bøker selv.

IMG_1997

Forrige gang jeg var i studio for å lese inn en tekst, var i fjor med et utdrag fra Charliblogg til Gyldendals lærerbok Nye kontekst 8-10. Før det hadde jeg ikke lest inn lydbok siden Sara vil bli stjerne i 2005. Jeg har sunget i studio, så klart. Men det er faktisk noe ganske annet med sang enn med lesning. Andre utfordringer.

Også ved innlesning av tekst handler det om stemmekvalitet: Rytme, tempo, intonasjon, stil og tone. Men aller mest handler det om:

På hvilket tidspunkt jobber tarmene mest bråkete?

Romler magen mest når den er sulten?

Når kroppen er tørst?

Eller når magen nettopp har fått mat?

IMG_1995

Man stopper hver gang man blar. Ingen knitring fra bokside skal med, så det tar tid å lese inn lydbok. Men det er altså disse uforutsigbare menneskelydene man ellers aldri legger merke til som er det største hinderet …

En skuespiller og dreven innleser jeg pauset med i studio sa at hennes beste triks var lite mat. Faktisk å gå sulten. Gjennom hele dagen. Det hun tilførte var en jevn strøm bittesmå slurker kraftige smoothies. Et annet pro-triks er banan. Mange. I små biter.

For det er utrolig hvilke lyder som slipper igjennom gode micker. Et ørlite sukk fra magen. En liten vridning, eller forflytning, på stolen. Et kjeve-knak eller smatt i det munnen åpnes. En skarp vislende s. Dessuten: Hvordan dra skriket, eller høye stemmer, innover så det ikke peaker? For ikke å snakke om løvblåseren utenfor, heisen eller andre plutselige smell i bygningen.

Til tross for utfordringene. Så koselig det var å lese sine egne historier! Koselig, gøy og lærerikt. En del av tekstene leser jeg jevnlig på skolebesøk. Andre har jeg ikke åpnet på en stund. Det var derfor et hyggelig, maratonaktig gjensyn, og gjenhør, med Sara som vil bli stjerne, Bjørnar og valpen Hjalmar i alle slags situasjoner og mange godskumle grøss.

Hvorfor lærerikt? Jo, for når man leser så mange egne tekster på rad er det lett å legge merke til hvilke ord som går igjen. Hvilke ord som er skrevet ulikt i forskjellige bøker. Hvor lange, eller korte, tekstene egentlig er. (Det er for eksempel ganske stor lengdeforskjell mellom grøsserløvene mine …) Hvilke virkemidler som funker best, hvordan tekstene bygges opp og hvor skummel skummelt bør være.

IMG_1993

Ni leseløver gjorde jeg unna den første dagen. Fredag håper jeg å bli ferdig med de resterende seks, før lang-runden med ungdomsromanen Charliblogg midt i desember.

På fredag blir det mye banan og smoothie. I førjulstida tenkte jeg det kreves annet påfyll. Lurer på hvordan tarmene reagerer på gløgg, mandler, mandarin og appelsin?

Legg igjen en kommentar

Filed under studiojobb