Monthly Archives: februar 2016

Makulert!

Det måtte jo skje. Også meg. Jeg har vært heldig som er blitt spart. Ryktene sier at det er en ubehagelig beskjed å få. Etter måneder og år med tvil og tro. Med plotting, skriving, flikking og atter flikking på manus, er boka endelig ferdig og ute i butikk. Sprett sjampanjen og kjøp tulipaner! Skynd deg å feire! Tagg deg selv med boka høyt hevet over hodet mens du roper ”YEAH! Bokami-fi!” For der ute i bokhandlerhyllene får ikke boka hvile på sine laurbær særlig lenge. (Hvis den i det hele tatt kommer inn døra. Det er slettes ikke alle titler som får den æren …) Snart skal boka over i neste fase. I opptrykksfasen (hurra!), tilbudsfasen (den fasen er også helt grei!) eller makuleringsfasen.

At tiden du brukte på å skrive boka kan være lenger enn livet boka får i butikk og på lager, har jeg hørt tidligere, men ikke helt klart å tro på. Lagerplass er dyrt. Med jevne rykk rydder forlaget på loftet, hiver ut overflødig og vurderer heller opptrykk seinere. Det gis ut mange tusen bøker i året, så det skulle selvfølgelig bare mangle! Jeg er sikker på at heller ikke klesdesignere tar vare på samtlige versjoner og åresvis med kolleksjoner i skapet.

Uansett. Jeg har blitt fortalt at det er vanskelig å bestemme seg for antall eksemplarer man skal redde fra bokdøden. Er restopplaget på 44 er det lett. Langt verre hvis det er 687. Som forfatter må du regne med å få beskjeden igjen og igjen. Hvor stort hus, kontor eller kjellerbod har du? Hvor mange eksemplarer kan du bruke som bursdagsgaver eller freebies? Hvordan forholder resten av familien seg til tjue bokkasser lagret i vedskjulet på hytta?

Over ti år som barne- og ungdomsbokforfatter skulle det altså gå før mailen fra forlaget kom: Bøkene skal makuleres. Kom og hent det du vil ha på Sentraldistribusjonen, resten går i kverna. (Det var selvfølgelig ikke slik forlaget ordla seg! Bare slik ordene føltes 😉 Bøkene var faktisk trykt i flere opplag og hadde hatt et langt og sjeldent godt liv i bokhandlere.)

IMG_0619

IIIIK! Hvilke kasser er mine?

Gisp! Makulert! Ordet smaker like dårlig som ”nullet”. Jeg gikk rett i foreldre-panikk- fella. Enda jeg var ettertrykkelig advart. Såpass grusomt syntes jeg det var å tenke på det store metallgapet mine kjære babyer skulle dumpes nedi at jeg først hentet en hel bil med kasser sammen med bokbestefaren (pappa) som var minst like sjokkert som meg. En uke seinere tok jeg turen til Alnabru og SD igjen for å hente flere …

IMG_0623

På bokredningsekspedisjon!

Så nå står de her, da. Kassene mine. De tar opp et hjørne av fellesarealet i kjelleren. Sorry naboer! Jeg skal smugle flere ut på familielandstedet. Ta med meg bunker på forfatterbesøk. Forsøke å selge klassesett til kupp-pris. Og så lover jeg å tenke med hjernen, og ikke hjertet neste gang beskjeden kommer … Jeg skal i hvert fall forsøke.

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under bokliv, Forfatterliv, makulering, Uncategorized

Tilbakekomst

Det var først da jeg balanserte leiebilen over issvullene på vei vekk fra skolen at jeg så det. Huset. Selveste bygningen! Jeg bråstoppet. Svingte inn på parkeringsplassen til tross for at jeg hadde knapt med tid mellom skolene. En underlig følelse spredte seg. For her, på denne skolen som jeg var i ferd med å forlate, hadde de vært skjønt enige om hvilken bok jeg skulle lese utdrag fra. Scenegrøss. Hver dag når jeg er på skolebesøk spør jeg elevene om hva de ønsker å høre. De velger ALLTID skummelt. På første skole i dag falt valget på Skiløperen. Senere på dagen ville de helst høre Skolespøkelset, men her, på Sørskogbygda skole, ønsket de altså Scenegrøss.

Da jeg gikk ut av bilen, gjenkjente jeg den. Den iskalde fornemmelsen jeg fikk vinterdagen for fire år siden da jeg spilte forestillingen Hujedamej i dette gamle samfunnshuset. For uansett om vi hadde lag på lag med ullklær under kostymene, frøs vi. Kulden kom snikene. Den satt liksom i veggene. I tillegg til gufset som fikk meg til å løpe det forteste jeg kunne tilbake til de andre da jeg var ferdig på do i kjelleren.

IMG_1431

For meg ble den iskalde følelsen utgangspunktet for en bok. For Scenegrøss. Om Lisa med prestasjonsangst som skal synge konsert i den gamle bygdestua som egentlig ikke lenger er i bruk. Fordi noe sitter igjen i veggene. En gang døde et ungt sangtalent i bygda like før en viktig konsert. Siden den gang har jenta kastet ut alle som forsøker å oppholde seg i kulturhuset. Blant annet ved hjelp av kulden. Så flytter koret til Lisa inn …

Min historie er selvfølgelig fantasi og vrøvl. Løgn og diktning fra ende til annen. Men det var her idéen oppsto. Da var det jo litt artig at elevene på skolen rett over gata absolutt ville høre fra nettopp den boka …

IMG_2671

Scenegrøss under litt varmere forhold. 

Legg igjen en kommentar

Filed under Forfatterliv, Scenegrøss, skolebesøk, Uncategorized