Hvordan står det til med skrivingen?

FullSizeRender-1Er man flink til å lese, god til å dechiffrere tekst og oppfatte innhold, blir man automatisk sterkere i alle andre skolefag. De siste ti årene har det vært satset på lesing i den norske skole. Vi, både foreldre og barne- og ungdomsbokforfattere, har jublet. Håpet på, og regnet med, at økt leseinnsats og lesemestring skal bidra til leseglede og kunnskapstørst. Smarte, intellektuelt sterke unger og ungdommer. Mindre frafall i den videregående skole. Økt boksalg for oss som skriver. I tillegg til at Norge, verdens beste land å bo i, skal klatrer seg opp til en stoltere PISA-plassering.

Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Ekstra timer i norsk ble lagt til i 2008. Det har blitt ryddet plass, og tid, til lesing på timeplanen. Elevene oppfordres til å lese minst femten minutter hjemme. Hver eneste dag. Alene. Helst ved siden av høytlesning. Vi foreldre er stadig på jakt etter spennende, tilpassende titler å sende med i sekken. Et par år utga Cappelen Damm forlag til og med spesielt tilpassede bøker i serien Lesekvarten, for å gjøre det enkelt for oss. Det arrangeres leselystkampanjer, bokuker og litteraturfestivaler for barn og ungdom over hele landet. Både i regi av skole og bibliotek. Foreningen les! gjennomfører betydelige tiltak. Flere nedfelt i Kunnskapsdepartementets lesestrategi.

Men er en sterk leser automatisk en som er god til å uttrykke seg skriftlig? Tja. Lesemestring vil selvfølgelig ha positiv smitteeffekt på det skriftlige. Men hva slags lesning er det de øver på? Og er det nok?

Store deler av samfunnet vårt er bygget opp rundt skriftlig kommunikasjon. Vi mailer. Skriver kontrakter. Dokumenter. Beskjeder. Utredninger. Rapporter. Vi chatter. Blogger. Sms´er. Med upresis skriftlig kommunikasjon, går mye i ball. Det oppstår misforståelser. Forvirring. Informasjonssvikt. For eksempel meldte Lånekassen om massiv pågang til kundeservice etter at det var sendt ut brev med utydelig budskap. Altså dobbelt jobb for bedriften. Minst.

I løpet av de siste ti årene har jeg vært ofte på skolebesøk. Blant annet har jeg holdt skrivekurs. Jeg har drukket kaffe på mange lærerværelser. Over hele landet. Besøkt samme skole flere uker på rad. Kommet tilbake år etter år. Lærere har innrømmet at den store plassen lesing har fått, kan ha gått ut over skrivetreningen. Det har jeg som skrivekursleder merket. For til tross for økt fokus på norskfaget, flere skoletimer og mer lesing, syns jeg nemlig ikke at nivået på skriving har blitt bedre …

Om skriveferdighetene har blitt dårligere, har jeg ikke grunnlag for å si. Det jeg driver med er synsing ut fra mine opplevelser. Det ligger ingen forskning bak. Jeg syns likevel det er på sin plass å nevne.

Jeg vil fortsette å hylle lesesatsing! Men i tillegg vil jeg slå et slag for skriving. Den ferdigheten må også trenes. På lik linje med lesing. Helt fra start. Og øves på. Jevnt og trutt. Gjennom hele skoleløpet. Vi ønsker oss et land befolket av leseglade, faglig sterke, lesekyndige mennesker. Men det er jo både en fordel, og en forutsetning for suksess, at de i tillegg klarer å uttrykke seg godt skriftlig!

FullSizeRender

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s