Category Archives: Begrep

Ordenes magiske kraft

Eld i BaneheiaMange ganger blir jeg overrasket over hvor lenge negativ assosiasjoner henger ved et begrep, navn, eller sted. For eksempel tidligere i dag da jeg jogget i Baneheia. Nydelig sted. Sola skinte. Høstdagen var frisk og full av farger, men jeg klarer ikke å skyve bort tanken på det fæle som skjedde her den gangen …

Det samme gufne gufset kjente jeg på da jeg kjørte forbi Vegårdshei, og tidligere når jeg har vært i Brummundal og i Alvdal. Brummundal har jeg faktisk begynt å knytte andre assosiasjoner til etter å ha vært i Ringsaker på forfatterbesøk flere ganger. Så i skrivende stund ble jeg faktisk i tvil om det var der de hadde alle rasistene og nynazistene … Det er jo bra! Det viser at det er mulig å forandre på assosiasjonene vi knytter til ordet. Tiden, og andre, gode opplevelser vil hjelpe til med det.

Baneheia

Baneheia

Det samme med navn. Hvor mange vil kalle sin nyfødte sønn for Vidkun, Saddam eller Adolf? Det går ikke. I hvert fall ikke ennå. Eller gi båten sin navnet Scandinavian Star. Nei! Eller Fritzel. NEI!

Men hva med navn som er ”infiserte” fordi vi knytter det til en som var kjip mot oss på barneskolen, klassens taper, verdens største mobber el? Jeg har erfart at det med navn, dvs. negative greier vi knytter til egennavn, fort snur. Møter vi en hyggelig, vakker person som bærer det samme navnet, er den saken løst. Alt glemt.

Hunden Hjalmar illustrert av Eivind Gulliksen

Hunden Hjalmar illustrert av Eivind Gulliksen

En nær venninne betrodde meg at mannen hennes ville at de skulle kalle sin fremtidige sønn for Hjalmar. Hun syntes det var problematisk fordi jeg hadde en hund som het Hjalmar for 25 år siden, og ble irritert over at han ikke forsto det. Selv om hun persolig aldri har møtt hunden. Det gjorde ikke saken bedre at jeg har skrevet flere bøker om Hjalmar … og dermed gjort at HUNDEN Hjalmar lever evig. Vel – jeg tror ikke hun skal bekymre seg. Med det samme gutten har fått navnet, så er hele hundeassosiasjonen vekk! Garantert! Da knyttes det bare til tykke babykinn og klukkende latter.

Men tilbake til Baneheia. Mens jeg svettet rundt, og tenkte disse tankene, dro jeg en parallell til de gammelegyptiske hieroglyfene. I Det faraoiske Egypt mente man at skriften var magisk. At det som var nedtegnet med skrift VAR. Dvs. inneholdt en setning man ønsket å skrive på veggen av gravkamret et slangetegn, ja så var det viktig å tegne en kniv som stakk gjennom slangen, slik at ikke slangen skulle komme til å angripe den døde. Selv om slangen ikke betød slange, men var tegn for noe helt annet. Hm …

088

Mot slutten av rundturen min i Baneheia tenkte jeg at NÅ, NÅ har jeg begynt å knytte hyggelige assosiasjoner til dette stedet, men da så jeg det. Det vesle røde huset med skiltet: STAMPE. Gulp!

10583102_10152249068781862_2083242017_n

På samme måte som PUMPEHUS, kommer det til å ta lang tid før ordet er nøytralt og greit for meg.

Når det gjelder de mest belastede egennavnene, stedsnavnene og ordene må det kanskje en hel generasjon til, slik våre besteforeldre og foreldre assosierte annet med tyskere og Vietnam enn det vi forhåpentligvis gjør …For ord har en magisk kraft!

Legg igjen en kommentar

Filed under assosiasjoner, Begrep, Forfatterliv, Ord