Category Archives: frilansliv

I etterskjelvet av Bieber-sjokket ….

Justin Bieber gikk av scenen i Oslo etter å ha spilt én låt. Antagelig etter at publikum hadde oppført seg ugreit. Jeg er helt enig at det var en vel sterk reaksjon fra ungdomsidolet. Det hadde holdt at han ga jentene tydelig beskjed, eventuelt tok en pause og kom tilbake, så de forsto alvoret. Kanskje var heller ikke vannsølet den egentlige grunnen til at han avbrøt konserten? Samtidig …

Nyheten brakte fram minnene fra en lørdag kveld for tretten år siden. Karianne og jeg sto på scenen som korister til Øystein Sunde på Dizzie Showteater i Oslo. Det var dobbel lørdagskonsert. Vi hadde sikkert spist sushi eller indisk med de andre i pausen, og visste hva som kom … Det lå i lufta. Lukten av pinnekjøtt, ribbe og lutefisk. Det var julebordsesong. Vi hadde ofte fulle hus på Dizzie. Busslast med Sunde-fans ankom hovedstaden for en bedre middag med påfølgende show i Jørg-Fr. Ellertsens teater i Universitetsgata. Lang kø foran inngangsdøra og tjukt med folk, det var vi vant til. Akkurat denne kvelden var stemningen allerede i ferd med å bli elektrisk. Lenge før instrumentene var skrudd på.

IMG_2220

Knerten Kamfjord, Olga Konkova, Knut Hem, Øystein Sunde, Eldrid Johansen, Stein Bull-Hansen og karianne Kjærnes

Damene hadde pyntet seg. De hadde godt med sminke, hårlakk og festblusen på. De lo høyt og var fine i farta. De hadde sikkert gledet seg lenge. Sikret seg billett tidlig på høsten. Sett virkelig fram til å se denne storsjarmerende munnrappe gitarkunstneren med band på scenen. De hadde benkret seg (tenk så heldige å få billetter på første rad!) Men de var så oppspilte (og opp-drukket) at de hadde lagt igjen manerene hjemme. Ølglassene, vesker og mobil plasserte de på scenekanten, like foran våre føtter og midt blant kabler, instrumenter og kostbart utstyr. Showet startet. Øystein var i gang med vitser og låter. Damene frydet seg. De lo og pekte. Kommenterte oss som sto mindre enn en meter fra dem med skrålende øl-stemmer. Stemmene skar gjennom musikken. Selv om vi spilte høyt. Veldig forstyrrende. Sikkert for de andre salen, og ikke minst for oss som hadde en jobb å gjøre på scenen. Rett foran dem. Dessuten var det helt klart farer for søl. På oss, og ikke minst elektronikken.

Lenge prøvde vi å overse og overhøre dem. Både Knerten. Stein, Knut, Olga, Karianne, Øystein og jeg. Men de ga seg ikke. De fortsatte å skåle. Dunket ølglassene tilbake på scenekanten. Stemmevolumene økte. Etter en stund slapp Øystein gitaren. Han henvendte seg direkte til damene på første rad: Dere er klar over at dere ikke sitter hjemme og ser på TV, men at vi er levende mennesker her foran dere? Vi er under en meter unna og får med oss alt dere sier. Det er veldig forstyrrende. Dessuten er ikke scenen en bardisk. Vær så snill å oppfør dere!

Damene gapte. Men snurpet igjen smellene. Voldsomt fornærmet. Her hadde de kommet hele den lange veien for å kose seg på show, hadde betalt masse penger og gledet seg i ukesvis. Også var dette det de fikk igjen?! Resten av konserten stirret de rasende på oss. Ikke et smil. De var garantert ikke med på applausen.

Justin avbrøt, Øystein fortsatte. Jeg syns nok at Øystein tok et riktigere valg. Men når det er sagt så mener jeg at folk må klare å oppføre seg. Skjønne at selv om man har gledet seg, lengtet og ventet og er sprekkfull av forventning, så gir det ikke carte blanche. Det er ikke russetid. Alt er ikke lov. Vanlige regler for oppførsel og høflighet gjelder! Også på konsert med idolet.

Foto: youtube/Always there

Foto: youtube/Always there

De skrålende øl-glassdamene på første rad ble snurte. De snakket sikkert ikke varmt om konserten i etterkant. Kanskje droppet de julebord på Dizzie året etter. Men de slapp unna hetsing på sosiale medier. Det er jeg faktisk ganske bekymret for. Man skal ikke kimse av kraften og langtidseffekten hatske kommentarer fra rasende beliebers verden over kan ha på unge fans. Våre damer slapp unna med å bli ettertrykkelig satt på plass av helten. Der og da …

Legg igjen en kommentar

Filed under Øystein Sunde, frilansliv, Justin Bieber, konsertoppførsel

Det har jeg aldri prøvd, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare (Pippi)

Min jobb er mildt sagt veldig variert. Jeg har alltid mye forskjellig på gang. Konserter, forestillinger, undervisning og boktekster. Sjelden er to dager, eller to oppdrag, like.

Denne gangen var bestillingen:

2000x2000Emil%2Blite%2Bkvadrat_150x161Lag et fortellerverksted og skrivekurs med Astrid Lindgren som tema. Alle fjerdeklassingene i Tysfjord kommune i Nordland (27 stykker) skal samles på Drag skole til en 4 timer lang økt der de skal bli kjent med forfatteren Astrid Lindgren og karakterene hun skapte gjennom historier og sanger. I tillegg ønskes skrivetips: Hvordan skrive en historie så den blir morsom og spennende?

Joda, jeg kan en del om begge deler. Både om å skrive for, og med, barn, og ganske mye om Astrid Lindgren. Hujedamej-forestillingen har vi turnert med i mange år, vi lagde en spesialtilpasset vri i forbindelse med Emils 75 årsdag, og holder på med en til Pippi sin 70 årsdag som skal feires senere i vår.

Dessuten har jeg en del Astrid Lindgren-kompetanse i bunn. Jeg, som veldig mange andre, har grått meg gjennom Mio min Mio og Brødrene Løvehjerte. Ledd av Pippi, Emil og Karlson på taket og beundret Madikken og Ronja. Både i bok, film og på teater. Nå har jeg i tillegg sett dokumentaren ”Astrid” og lest meg enda mer opp. For jeg liker å være forberedt. Godt forberedt.

Per Pusling, barna i Bakkebygrenda og Lotta fra Bråkmakergata. Rasmus på Loffen, Mesterdetektiv Blomkvist og Koste-Kari. Det er så mange vidunderlige karakterer og historier å ta av!

Astrid Lindgren skrev om sterke jenter og ensomme gutter. En magisk blanding av det realistiske og det fantastiske. Det handler om sorg, glede, sykdom, død, kjærlighet og ekte vennskap. Om dyr og mennesker. Det gode og det onde. Fantasivenner. Eller er de egentlig det? Uansett utfordring: fattigdom, ensomhet og alle slags nedturer og sorger som hører med i et liv: Med kjærlighet og vennskap klarer ”barna” til Astrid Lindgren seg. Alltid! Ofte ved hjelp av en god porsjon vill fantasi, omsorg for, og fra, sine utvalgte kjære og masse humor. Onde tyranner, drager, villvetter, slemme voksne og fryktelige riddere – alt kan bekjempes. Alt kan beseires. Også kjedsomhet. For Astrid Lindgrens barn er mye alene, det vil si uten voksne. I en tid uten skjerm og internett.IMG_9047

Det er noe med Astrid Lindgrens historier. De virker. Fortsatt. Jeg tror noe av hemmeligheten er at hun behandlet alle barns følelser, innfall og opplevelser med den dypeste respekt og tok dem fullstendig på alvor. Hun levde seg inn, møtte barna på deres nivå, og berører dermed også barnet i oss alle. Om det var en forfatter jeg virkelig skulle ønske jeg hadde møtt, så er det Astrid Lindgren. For en inspirasjon og et forbilde!

IMG_9054Så her sitter jeg, da. Alene, på slitne Hamarøy Hotel, etter en flytur til Bodø og en tre timer lang kjøretur til Innhavet. Kofferten er fylt med bøker, utvalgte tekstbiter, sangtekster, noter og melodika. Jeg har powerpoint på macén, notater, rosiner og småting som kan brukes i kreative skiveøvelser.

I morgen formiddag skal jeg fore ungene med vidunderlige historier og sanger. Jeg gruer meg litt, for jeg vet jo ikke hvordan det kommer til å bli. Hva de kan, om opplegget i det hele tatt funker og hva vi rekker. Nå er heller ikke morgendagens utfordring så veldig farlig, men likevel: En del ting må man bare gjøre, hvis ikke er man ikke et menneske, bare en liten lort. (Jonatan Løvehjerte.)


IMG_9043-1

Legg igjen en kommentar

Filed under Astrid Lindgren, fortellerverksted, frilansliv, skrivekurs

I bakgrunnen

I forbindelse med JENTER, BOK & BLOGG-opplegget jeg for tiden gjør i regi av Kristiansand folkebibliotek, får jeg sett mine egne intervjuer med toppbloggerne Kristina Andersen og Sarah «sisteplass» Surland to ganger per dag. Jeg har begynt å legge merke til andre ting enn det jeg først gjorde: Nemlig det som skjer i bakgrunnen!

Vågsbygd bibliotek

Vågsbygd bibliotek

Dette har jeg lært: Jeg burde ha tenkt bedre gjennom location. Rettelse: jeg burde TENKT GJENNOM location. Sannheten er at jeg var så oppsatt på å gjøre intervjuene at jeg helt glemte å vie hvor jeg skulle filme en eneste tanke … Skjermbilde 2014-10-08 kl. 11.12.56 Fin plass foran domkirka en sommerdag i Kristiansand. Rett ved siden av en søppelkasse … Skjermbilde 2014-10-08 kl. 14.44.10 Vår frelsers gravlund er et stille, usjenert sted, med mange dystre gravstøtter i bakgrunnen …

Hva skjer forresten med den lille irriterende rombeaktige formen som hele tiden legger seg over panna, og øynene, til Kristina? Skjermbilde 2014-10-08 kl. 11.14.45 En ting er location og lysforholdene, men saken er at det rett og slett er veldig interessant å følge med på hva som skjer i bakgrunnen av der man har fokus! Et stilstudie. Vanvittig god research i forhold til karakterer, mennesketyper, klessammensetninger og ikke minst gåstiler. Dessuten er det god læring i forhold til hva man selv tar inn, og ikke … Under disse intervjuene, særlig det som var gjort på den travle plassen foran domkirka, finnes det mange frivillige (noen setter seg ned like bak!!) og ufrivillige linselus … Dessuten: Skjermbilde 2014-10-08 kl. 11.40.49 To uavhengige personer stopper opp og fotograferer noe samtidig. Hva er det å ta bilde av? Skjedde det noe akkurat da, eller finnes det fremdeles? En historisk bygning? Et kunstverk? Jeg må sjekke det ut i ettermiddag! Skjermbilde 2014-10-08 kl. 11.25.58 Rullestolracer!! (Burde blitt vist i film, men filmene får desverre kun ses av jentene de er ment for.) Men tro meg: Dette var langt fra sneglefart. Solberg-gutta ville blitt imponerte!

Skjermbilde 2014-10-08 kl. 11.38.39 Skjermbilde 2014-10-08 kl. 11.39.26

«Ikke vær redd for å falle. Jeg holder deg trygt … ytterst i fletta!» Skjermbilde 2014-10-08 kl. 14.46.12 Gartnerbilen som kommer nærmere og nærmere, og stopper uten at jeg legger merke til det. Den står der leeenge. Helt til jeg spretter opp: ”Hva?! Stjeler dere sykkelen min!!? Å, nei- den ligger midt i veien for dere, ja… SORRY!” Skjermbilde 2014-10-08 kl. 14.40.23 Silikondamen (ex-glamourmodellen) på St. Hanshaugen som alltid er kledd i hvitt med den lille, mørke, tettbygde hunden. Det virker nesten for tilfeldig at Sarah akkurat da pratet om at hun droppet å blogge om trening og alt som handlet om kroppspress å gjøre, for at folk skulle tørre å være seg selv, heller nyte livet og at ikke kroppspress skulle være fokus … Skjermbilde 2014-10-08 kl. 14.39.21 Bare innenfor disse to korte filmene finnes det inspirasjon til uendelig mengder av karakterer og fortellinger. Så: Åpne øynene for det som skjer BAKENFOR, folkens! Jeg lover dere det er verdt det! Fniiis! https://www.youtube.com/watch?v=8YNk2BAaszo

Legg igjen en kommentar

Filed under bakgrunnen, Bok og blogg, frilansliv

JUBA TUBA

Foto: Jørgen Skaug

Foto: Jørgen Skaug

Karianne, Camilla og jeg har lett fram kazoo, plastikkdinosaurer, striesekker, metervis med matpapir, den avsagde tuba-bøtta og de fargerike Fretex-kostymene og gleder oss STORT til å gjøre barneforestillinger på Non Stopfestivalen i Moss. Tubaisten vår, Lars Andreas Haug, er dessverre bortreist på turné, men vi har fått med oss en fantastisk vikartubaist, fløyet inn fra København for anledningen: Daniel Herskedal. Det er ikke bare bare å spille barneforestiling med oss jentene, for det er ikke nok å være ekstremt god på tuba (blant annet kunne synge i instrumentet) og dessuten kle gigantisk lysegrønn tversoversløyfe … Her skal det meste klaffe, og det regner vi absolutt at det kommer til å gjøre neste uke. Som jeg har savnet å gjøre denne hyllestkonsertforestillingen (oi – langt ord!) til Knutsen og Ludvigsen, og boltre meg i deres fantastiske, fantasifulle, vanvittige, absurde og kloke univers!

Foto: Jørgen Skaug. Fra premieren under Pegasus, Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, 2011.

Foto: Jørgen Skaug. Fra premieren under Pegasus, Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, 2011.

Legg igjen en kommentar

Filed under frilansliv, juba tuba

Kulturverter

Noen fylker praktiserer ordningen, andre ikke. For oss som stadig er på turné i regi av Den kulturelle skolesekken utgjør de en enorm forskjell der de finnes.

For:

– De tar i mot oss når vi kommer kjørende med den store bilen.

image-3

– De vinker oss bort til rett inngang, så vi ikke trenger å hoppe ut av bilen, og bruke tid på å lete oss fram til kontoret, til rett vedkommende og rett sted.

image-5

– De har gjort klar gymsalen med stoler, benker og matter – akkurat slik vi vil ha det.

– De hjelper oss å bære inn tunge kasser med utstyr.

– De kommer med kaffe og vann.

image-4

– De passer på at garderoben er låst opp.

– De spør alltid om det er noe annet de kan gjøre for oss.

– De serverer oss noen ganger en kakebit, litt frukt eller et rundstykke.

image-6

– De spør hvordan vi vil ønskes velkommen.

– De loser de andre klassetrinnene inn. Passer på at de yngste sitter forrest og at ingen snubler i ledningene.

– De sjekker at vi er klare til å begynne.

– De ønsker velkommen til konsert når publikum er på plass.

– De takker pent for konserten når vi er ferdige.

– De hjelper oss ut med alt tungt utstyr i bilen igjen.

De er elever, og de er kulturverter. De er lett synlige i sine sorte crew t-skjorter.

image-7I Oppland, hvor vi turnerer denne uka, er det ofte slik at de må søke seg til jobben. Det er mange om beinet, og bare noen få blir plukket ut. De heldige drar på kurs der de lærer alt om konserter, om rigging, om å være serviceminded og hyggelige. De lærer å håndhilse med et fast grep. De lærer å lese informasjonen om utøverne som kommer, og om produksjonen, så de alltid vet hvem, og hva, de forholder seg til. De legger prestisje i å ta seg godt av artistene og å være et godt publikum. De gjør en helt fantastisk jobb!

På travle dager, som i dag, med tre opp- og nedrigg, og tre konserter på tre ulike skoler er de helt uunnværlige. Vi hadde verken klart, eller rukket, å gjennomføre turnéplanen uten dem. Og så er de så hyggelige! Så veloppdragne! Så utrolig søte og dedikerte til oppgaven!

Så dere fylker som ikke engasjerer elevene i kulturmottakelse: Det er virkelig ingen ting å vente på! Kulturverter er en helt genial greie. I tillegg slipper lærerne å bry seg så mye om utøverne som kommer. Elevene klarer det helt fint på egenhånd!

TAKK!!!

TAKK!!!

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under frilansliv, hujedamej, kulturverter