Category Archives: julekort

Julekort

Jeg har gjort det før, og gjorde det i år igjen. Jeg er faktisk vokst opp med det. Lillebror Bjørnar og meg selv, pynta og oppstilt. Stressa pappa som knipset en hel film for å sikre seg at i hvert fall ett ble bra.

Et av barndommens julekort med en ekstra tilleggsvri vi tok for noen år siden.

Et av barndommens julekortfavoritter med en ekstra tilleggsvri vi tok for noen år siden.

Jeg vet det er en dalende tendens, men synes det er hyggelig å få selv (i hvert fall hvis det er skrevet en hilsen bak), så jeg klarer ikke helt å slutte. Derfor. I fjor var vi i Thailand og la ut et mobilbilde på face og instagram. I år samlet jeg diverse bilder av familien til en julekort-collage.

Tradisjonene føyer seg strengt tatt fint inn i det vi driver med på sosiale medier, og er sånn sett langt fra gammeldags – å vise fram nøye utplukkede skrytebilder av oss selv. Bare at vi setter på et frimerke og sende det på gamlemåten. Men hva er det vi egentlig vil vise omverden? Hvor store barna er blitt? (Who cares, sånn egentlig?) Hvor gamle vi selv er blitt – hvis de voksne får lov til å være på bildet? (Kanskje mer interessant.) Alt det berikende og morsomme vi har klart å fylle dagene våre med? Hvor vellykkede vi er? Hvor godt vi takler livet?

At noen blir provoserte, eller lei seg, av å motta slike bildeskrytekort, vet vi egentlig. Hvis de selv har hatt et drittår. Mistet noen de er glad i. Lever med sykdom. Er midt i en livskrise. Da kan slik påklistra lykke bli for mye. Skal vi derfor la være?

Alle vet at livet ikke er lett for noen. Alle strever. Det er oppturer, nedturer, gode og dårlige stunder i løpet av et år. Idyllisk julekortlykke er fake, en polert, filtrert fasade, ikke den fulle sannheten, på samme måte som det vi legger ut på sosiale medier. Opplest og vedtatt med dobbelt strek under.

Når jeg ser på julekortet jeg selv har sendt, får det i hvert fall meg til å tenke på hva som skjedde samtidig, bak scenen: Samboerens ryggprolaps dagen før familieturen opp Prekestolen, et frieri som ble utsatt fordi det aldri bød seg en anledning mellom bleieskift, nattevåk og hindring av drukning og påkjørsel av lillejenta på en langt over gjennomsnittet dyr og slitsom Hellastur, mitt stive smertesmil med tre voltaren innabords om dagen grunnet en betennelse som aldri gikk bort. Sure unger. Stikkende kommentarer til samboeren. Problemer jobbmessig. Økonomiske frilansbekymringer. Men det er jo ikke dette vi ønsker å fortelle i julehilsenen. Og det er kanskje like greit.

IMG_8026

For hva er det jeg vil si? Egentlig er det mottakeren som står i fokus. Det jeg skriver bakpå som teller. Tenker på deg. Takk for at du finnes i livet mitt. Takk for fine stunder. Er så glad i deg. Så min idé for julekort til neste år er å heller klistre et fint bilde av mottakeren på et kort. (Så kan tanter og onkler som har interesse av å se hvor store barna har blitt, få et tilleggsbilde.)

Sannsynligvis blir 2015 også fylt av gode og dårlige dager. Positive og negative overraskelser og utfordringer, for sånn er livet. For alle. Men det er jo fint også, da!

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!

(P.S. til pappa: En samling av min barndoms julekort ville vært en topp julepresang!)

Legg igjen en kommentar

Filed under julekort, livet