Tag Archives: Charliblogg

Blendahvit barnelitteratur?

Sist helg var Norske Barne – og Ungdomsbokforfattere samlet til årsmøte, sosialt samvær og fagdag. Vi fikk blant annet høre foredraget Kulturelt mangfold i barne- og ungdomsboklitteraturen – er det så forbanna vanskelig? av Neha Naveen, med påfølgende paneldebatt ledet av Bjørn Ousland der forfatterne Sigbjørn Skåden, Ayse Koca og Arne Svingen deltok.

12991018_10154026458471287_5915525020622056619_n

Foto: Aina Basso

Reflekterer barne– og ungdomsboklitteraturen det flerkulturelle, mangfoldige samfunnet vi lever i? Leverer vi historier som er gjenkjennelige også for dem har en sammensatt kulturell eller religiøs bakgrunn? Klarer vi forfattere å inkludere mangfoldet uten å stigmatisere, ty til klisjeer og stereotypier? Debatten er helt klart spennende og viktig.

Om lag 15 % av Norges befolkning har en annen kulturell bakgrunn enn etnisk norsk. Barn ønsker å kjenne seg igjen i litteraturen de leser. De higer etter å leve seg inn i en person som tenker, lever eller bare ser ut som dem selv.

Ellen Larsen i Norsk barnebokinstitutt gjennomgikk alle barnebokutgivelsene i 2014 og fant at av 224 utgitte norske barnebøker det året hadde kun 3 (!) et selvfølgelig forhold til det flerkulturelle. 

“Det er ikke vanskeligere enn å la en av karakterene, helt hverdagslig, ha en litt annen hudfarge og bakgrunn,” sier Ellen Larsen ved NBI.

Selvfølgelig! Og nemlig! Jeg fikk først dårlig samvittighet, og gikk sporenstreks i meg selv. Så begynte jeg å tenke, og bla gjennom mine egne utgivelser. For har jeg ikke forsøkt å gjøre nettopp dette? (Selv om jeg ikke hadde bokutgivelse i 2014).

  • Charliblogg (ungdomsroman), Cappelen Damm 2012. Charlotte (hovedpersonen) har norsk mor og far fra Algerie. Det sies ikke rett ut i teksten, men jeg har lagt inn mange spor. At Lotte skiller seg ut i mengden, med sitt mørke hår og blikk, er ikke hovedgrunnen, men kanskje én av grunnene til at hun blir frosset ut i den vesle bygdesamfunnet hun og moren flytter til. Selv på omslaget har designer hintet om at Charlotte har annet utseende og bakgrunn enn blendahvit, etnisk norsk.

    9788202390631

    Juve design

  • Skolespøkelset (leseløve), Cappelen Damm 2013. Hovedpersonen heter Aman. Jeg sier ingen ting om hvor hun kommer fra, for det er ikke poenget med historien. Både navnet og illustrasjonene viser leseren at dette ikke er en etniske norske jente.

    IMG_2522

    Gina og Aman, illustrert av Christoffer Grav.

  • MEG OGSÅ – bok for barn og ungdom som opplever sykdom i familie, Oslo Universitetssykehus/Universitetsforlaget 2010. I novellen ”Berg- og dalbaneliv” er hovedpersonene Aman, Harman og Simran, tre søsken av indisk opprinnelse. I ”Monsteret i hulen” ga jeg hovedpersonen navnet Zeb, nettopp fordi han, eller foreldrene, da like godt kan være fra et annet land enn Norge.
  • Øremerket (2008) Valpestrek (2009) Lekkerbisk (2009), Valpeskole (2010), Premievalp(2011) og Julevalp (2015) (6 leseløver) Cappelen Damm. Hovedkarakteren heter Bjørnar, men se på illustrasjonene! Her er det ikke jeg som har lagt det inn i teksten, men Eivind Gulliksen, min eminente, dessuten adopterte, illustratør. Heller ikke i disse bøkene er etnisitet noe poeng ved historien, men at Bjørnar skaper gjenkjennelse hos adopterte barn, er noe jeg stadig får høre.

    IMG_0670

    Bjørnar og valpen, illustret av Eivind Gulliksen.

Ikke for å peke på meg selv som spesielt forbilledlig. Jeg kunne garantert ha bidratt mer. Gjort grundigere research. Inkludert mangfoldet og det flerkulturelle på en mer omfattende måte. Poenget mitt er at jeg tror en del av oss faktisk allerede forsøker. I hvert fall i det små. (Kanskje er vi litt engstelige for å trå feil …)

Et lite blikk på mannen min, Steffen RM Sørum, sine utgivelser i bokhylla forteller nøyaktig det samme: Fundamentalt nå (roman), Oktober 2002, triologien Dødsengler (ungdomsromaner) 2010, 2013 og 2015, Aschehoug (2010, 2013, 2015) og serien Korsfarerne (lettlestbøker) Aschehoug. I samtlige titler møter vi viktige karakterer (også hovedpersoner!) med ikke-norsk-etnisk bakgrunn.

Eller som Bjørn Ousland påpekte under søndagens paneldebatt: I en del bøker kan ungene lese inn en hvilken som helst bakgrunn i karakterene. Gjør man det på Bjørn sin måte, risikerer man dessuten å bli oversatt til språkgrupper som ligger langt unna norsk. Heia Bisk, utgitt i India på hindi!

13020484_1308506285831548_33498545_n

«Prins Bisk», skrevet og illustert av Bjørn Ousland

Altså: Etter en en kjapp undersøkelse, bare utført innenfor mine fire vegger, kan jeg konkludere med at det finnes flere enn sjokkerende få 3 titler der et mangfold er forsøkt inkludert i barne- og ungdomslitteraturen. Jeg hevder på ingen måte at det er nok! Vi som skriver for denne lesergruppa bør helt klart være bevisst vårt ansvar, speile samfunnet og gi noe som flere av leserne våre kan identifisere seg med. Poenget mitt er at det garantert ikke bare er min mann, Steffen RM Sørum, og jeg selv som allerede har forsøkt. Men da må man se bredere enn utgivelsesåret 2014.

Ikke alltid holder det å bytte ut navnet på en karakter med et som ikke klinger like norsk som Ola og Kari. Av og til må vi tørre å gjøre mer. Gå lenger. Fortelle andre historier. At historiene ligger der, rett foran nesa vår, fikk jeg enda en bekreftelse på under dagens skolebesøk … IMG_2526

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Barne- og ungdomsbøker, Blendahvitt?, mangfold, Uncategorized

Ord i spor, blogging og mobbing

Folk har fordommer. Mange er proppfulle av misunnelse og forakt. Noen er så usikre på seg selv at de rakker ned på andre for å føle seg bedre. Mobbing har alltid vært aktuelt. Vi må alle lære oss å håndtere, og leve sammen med, andre. Også med mennesker vi ikke selv har valgt. Folk som irriterer oss, er annerledes og kanskje ikke er våre favoritt-personer. De finnes overalt. Blant klassekamerater, jobbkollegaer, treningskompiser, naboer, familien, venner og bekjente. Ikke bare må vi forholde oss til dem i virkeligheten, men også på nett. Sosiale medier er et viktig område for sosialisering og kommunikasjon. Kanskje særlig for ungdommer. I all form for kommunikasjon trør folk feil, blir misforstått eller går over streken med viten og vilje.

Som jeg pleier å si til ungdommene jeg møter på skolebesøk:

”Jeg er faktisk sjeleglad for at ikke sosiale medier fantes da jeg var på deres alder. Vi var også kjipe mot hverandre. Vi baksnakket, mobbet og stengte ute. Men jeg fikk i hvert fall (HELDIGVIS!!!) ikke utløp for min frustrasjon om andre på internett! Kanskje skrev jeg noen harmdirrende, hatefulle linjer i Pusur-skoledagboka som senere ble pakket vekk og nå ligger i en morken eske på loftet hos mamma. De sylskarpe ordene kom seg aldri videre. Rammet ikke dem, eller den, jeg i øyeblikket foraktet mest av alle. (Av grunner som jeg den dag i dag ofte ikke kan huske, og enda mindre forstå kunne bety noe … ) Nei! Takk og pris hadde jeg IKKE muligheten til å skrive dritt om andre, eller LESE DRITT OM MEG SELV, på nett!”

logo-ord-i-sporI dag åpner litteraturkonferansen Ord i Spor i Narvik. Tema for konferansen er ”Fra dystopi til blogg og forbannet løgn.” Jeg har pakket kofferten og er spent foran kveldens foredrag om ungdomsromanen min»Charliblogg» og mobbing på nett på Festivalkroa kl. 18. I morgen treffer jeg elever ved Narvik Videregående skole. Det blir enda mer spennende …

Det er stadig oppslag i avisene om nettvett og nettmobbing. Landsdekkende anti-mobbekampanjer reiser fra by til by. På hver eneste skole jeg besøker henger det plakater med setninger som omhandler tiltak mot mobbing, både på internett og i virkeligheten: Man skal vise respekt. Man skal inkludere. Man skal ta vare på hverandre. Alle typer mennesker er velkomne.

Likevel, mobbing er, og har alltid vært, en stor og vond del av veldig mange barn og 9788202390631ungdommers hverdag. Også på skoler, og i miljøer der man i utgangspunktet håper de voksne følger med og påser at slikt ikke forkommer. For vi vet jo at det ikke stemmer. At ingen kan ha full oversikt. Mobbing foregår dessuten ofte under radaren til de voksne, og på arenaer der voksne ikke er tilstede. Alt oppdages ikke. Alt kan ikke tas, rett og slett fordi det er for diffust, selv om det er ekstremt tydelig for den som blir rammet. Et blikk. Et hånlig flir. Manglende likes på instagram. Å bli oversett, gjort usynlig. Mye meldes ikke fra om. For i mange tilfeller vet den som blir plaget at det da bare blir verre…

Jeg ser det i øynene til elevene jeg møter på skolebesøk. Mobbing er noe de kjenner godt til, og vet mye om. Jeg spør dem også. Direkte. ”Opp med hånda alle som har erfaring med mobbing. Enten stått i det selv, eller sett det skje!” Alle hender i været. ”Opp med hånda de som ALDRI har lest stygge ting om andre på nett.” Ingen hender i været. For å forsikre meg: ”Opp med hånda de som HAR LEST stygge ting om andre på nett.” Alle hendene i været. Alltid.

Skulle ønske det var så enkelt som sjuåringen min uttalte. ”Jeg kan en regel som løser alt,” utbrøt han en dag vi diskuterte mobbing rundt middagsbordet. ” Vær mot andre slik du vil at de skal være mot deg!”

Og ja. Faktisk. Kardemommeloven, inkludert i de aller fleste store religioner og livssyn som den gyllne regel, nestekjærlighetsbudet eller gjensidighetsprinsippet funker som bare det den. Fortsatt. Også på internett.

(Teksten er en omskriving av et blogginnlegg jeg tidligere har publisert på ubok.no)

bilde

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under blogging, Bok og blogg, Charliblogg, Uncategorized

Innlesningsrush!

Jeg befant meg i Nitro lydstudio med lesebriller, pastiller, store mengder vann og kaffe, og en stabel med leseløver. Cappelen Damm skal nemlig gi ut titlene som lydbøker for nedlastning/mp3, og jeg foretrekker (selvfølgelig!) å lese inn mine egne bøker selv.

IMG_1997

Forrige gang jeg var i studio for å lese inn en tekst, var i fjor med et utdrag fra Charliblogg til Gyldendals lærerbok Nye kontekst 8-10. Før det hadde jeg ikke lest inn lydbok siden Sara vil bli stjerne i 2005. Jeg har sunget i studio, så klart. Men det er faktisk noe ganske annet med sang enn med lesning. Andre utfordringer.

Også ved innlesning av tekst handler det om stemmekvalitet: Rytme, tempo, intonasjon, stil og tone. Men aller mest handler det om:

På hvilket tidspunkt jobber tarmene mest bråkete?

Romler magen mest når den er sulten?

Når kroppen er tørst?

Eller når magen nettopp har fått mat?

IMG_1995

Man stopper hver gang man blar. Ingen knitring fra bokside skal med, så det tar tid å lese inn lydbok. Men det er altså disse uforutsigbare menneskelydene man ellers aldri legger merke til som er det største hinderet …

En skuespiller og dreven innleser jeg pauset med i studio sa at hennes beste triks var lite mat. Faktisk å gå sulten. Gjennom hele dagen. Det hun tilførte var en jevn strøm bittesmå slurker kraftige smoothies. Et annet pro-triks er banan. Mange. I små biter.

For det er utrolig hvilke lyder som slipper igjennom gode micker. Et ørlite sukk fra magen. En liten vridning, eller forflytning, på stolen. Et kjeve-knak eller smatt i det munnen åpnes. En skarp vislende s. Dessuten: Hvordan dra skriket, eller høye stemmer, innover så det ikke peaker? For ikke å snakke om løvblåseren utenfor, heisen eller andre plutselige smell i bygningen.

Til tross for utfordringene. Så koselig det var å lese sine egne historier! Koselig, gøy og lærerikt. En del av tekstene leser jeg jevnlig på skolebesøk. Andre har jeg ikke åpnet på en stund. Det var derfor et hyggelig, maratonaktig gjensyn, og gjenhør, med Sara som vil bli stjerne, Bjørnar og valpen Hjalmar i alle slags situasjoner og mange godskumle grøss.

Hvorfor lærerikt? Jo, for når man leser så mange egne tekster på rad er det lett å legge merke til hvilke ord som går igjen. Hvilke ord som er skrevet ulikt i forskjellige bøker. Hvor lange, eller korte, tekstene egentlig er. (Det er for eksempel ganske stor lengdeforskjell mellom grøsserløvene mine …) Hvilke virkemidler som funker best, hvordan tekstene bygges opp og hvor skummel skummelt bør være.

IMG_1993

Ni leseløver gjorde jeg unna den første dagen. Fredag håper jeg å bli ferdig med de resterende seks, før lang-runden med ungdomsromanen Charliblogg midt i desember.

På fredag blir det mye banan og smoothie. I førjulstida tenkte jeg det kreves annet påfyll. Lurer på hvordan tarmene reagerer på gløgg, mandler, mandarin og appelsin?

Legg igjen en kommentar

Filed under studiojobb

Klipt bort

Det er rart med det. Man sitter der og tror man er like viktige, like interessant, har like mye å komme med. Men, nei … 😉

Foto: Silje V. Torbjørnsen

Foto: Silje V. Torbjørnsen

Tirsdag var jeg invitert av Fitjar folkebibliotek til bokbad og debatt for elever fra videregående skoler på Fitjar og Stord. Tema var Nett i livet eller livet på nett og jeg var invitert på grunn av tematikken i ungdomsromanen min Charliblogg. Sammen med meg, var tidligere toppblogger, og forfatter av Evig søndag og Kjære, Linnéa Myhre invitert. Debattleder var Svein Olav Langåker, redaktør for framtida.no. I tillegg hadde videregåendeelevene blitt opplært i intervjuteknikk, de hadde lest bøkene og forberedt spørsmål.

Bokbadene gikk fint både på Fitjar og på Stord. Linnéa og jeg utfylte hverandre bra på mange måter, vi fant tonen og samtalene fløyt lett. I og med sin kjendis-status, var Linnéa klar på hva slags tema hun syntes var greit å snakke om: spiseforstyrrelser, depresjon, blogging og hva hun ikke ville prate om: private forhold.

Lokalavisen var til stede under første debatt i kultursalen på Fitjar. Journalisten fulgte hele opplegget og tok bilder av Linnéa og meg sammen utenfor bygget før vi skulle videre.

I går tikket det inn en retriever-melding i innboksen. Jeg klikket meg inn på artikkelen i Sunnhordaland.no og så overskriften om ”Kjendis-blogger Linnéa Myhre.” Under bildet, der jeg var KLIPT VEKK (Linnéa og jeg sto tett i tett), kunne jeg lese denne teksten:

«Linnéa Myhre er kjend som superbloggar og kjærast av artisten Sondre Lerche. Tysdag var ho på Fitjar og Stord for å snakke om nettvett.»

He, he! Der fikk jeg jammen meg passet mitt påskrevet og tydelig beskjed om hvem som betyr noe av en 42 år gammel forfatterinne (som det står i artikkelen) og en ung kjendis. Takk for den!

Skjermbilde 2015-04-23 kl. 09.48.10Like før jeg skulle publisere dette innlegget, tikket det inn en ny retrievermail fra en artikkel i samme avis:

«Det er dermed talet på likes og delingar som bestemmer kva merksemd ein får på Facebook og ikkje innhaldet i det ein seier. Det er den viktige forskjellen på redaktørstyrte medium som ei lokalavis og algoritmestyrte sosiale medium som Facebook.»

Skjermbilde 2015-04-23 kl. 10.10.01

Legg igjen en kommentar

Filed under blogging, bokbad, debatt, Forfatterliv, medias vinkling

Skrivedag i norsk hovedmål basert på «Charliblogg.»

9788202390631Noen ganger funker det bare. Tema, tidspunkt og setting – alt stemmer. Som da jeg besøkte niende trinn ved Bakkeløkka ungdomsskole på Nesodden med opplegg rundt Charliblogg. Trinnet har slitt med nettmobbing, lærerne grep tak i muligheten og gjorde så mye ut av forfatterbesøket som overhode mulig. Jeg var så imponert over hvor forberedte de var da jeg kom, og enda mer imponert nå!

Alle elevene på trinnet har lest Charliblogg, og skrivedagen i norsk hovedmål besto av disse oppgavene:

Oppg.1: Skriv et leserinnlegg hvor du drøfter ungdommenes bruk av sosiale medier. Bruk gjerne forfatterens blogginnlegg ”Mobbing i virkeligheten og på nett.”

Oppg.2: Du er journalist og skal skrive et portrettintervju av Charlotte fra boken Charliblogg. Hvordan ville du ha fremstilt henne i et ungdomsmagasin?

Oppg. 3: Tenk at du selv har en blogg som du oppdaterer daglig med ting du opplever eller skulle ønske du opplevde. Skriv 2-3 dager i bloggen din. La deg inspirere av vedlagt tekst.

Oppg. 4: Eldrid Johansen har tenkt å skrive bok 2 av Charliblogg. Skriv et handlingsreferat om hva den nye boka handler om.

Oppg. 5: Skriv et bloggsvar til vedlagt innlegg fra Charliblogg. (kap 17)

TAKK, dere flinke lærere, for at dere er ekte engasjerte i elevene! Takk også for at dere fikk meg til å føle at jobben min er viktig!

Utdrag fra Charliblogg i Gyldendals norskverk for ungdomstrinnet: Nye kontekst 8-10.

Utdrag fra Charliblogg i Gyldendals norskverk for ungdomstrinnet: Nye kontekst 8-10.

Legg igjen en kommentar

Filed under Charliblogg, skolebesøk

Mobbing i virkeligheten og på nett

Enda en gang er jeg på DKS-turné til 9. klassinger i Akershus med Charliblogg. Selv om det er to år siden romanen kom, viser det ser fortsatt å være et aktuelt tema. Selvfølgelig. Nye ungdommer vokse til. Alle må lære seg å leve med, og i, en digital hverdag der sosiale medier er et av deres viktigste områder for sosialisering, og kommunikasjon med andre mennesker. Mange trør feil, mange blir utstengt, mange blir plaget. Også på sosiale medier. Som jeg pleier å si til ungdomsskoleelevene jeg møter: ”Jeg er sjeleglad for at ikke internett, og sosiale medier, fantes da jeg var på deres alder. Vi var også kjipe mot hverandre. Baksnakket, mobbet og stengt ute, men jeg fikk i hvert fall ikke (HELDIGVIS!!!) utløp for min frustrasjon om andre på internett! PUH! Kanskje skrev jeg noen linjer i Pusur-skoledagboka som senere ble liggende i en morken eske på låven på landet. Takk og pris hadde jeg ikke muligheten til å skrive dritt om andre, eller lese dritt om meg selv, på nett …” Ungdomstida var vanskelig nok som den var. Jeg vet jammen ikke hvordan jeg selv hadde taklet det tilleggsmomentet, den ekstra arenaen, som internett og sosiale medier er for mobbing og utestengning.

Bare i går var det et digert oppslag i Aftenposten om nettvett og nettmobbing via kampanjen BRUK HUE, som jeg selv var publikum på for noen år siden (ikke som en del av research til Charliblogg, men som ungdomsskolemamma.)

Aftenposten onsdag 12. november 2014

Aftenposten onsdag 12. november 2014

På hver eneste skole jeg besøker henger det plakater og setninger som omhandler tiltak mot mobbing, på internett og i virkeligheten: Man skal vise respekt, inkludere og ta vare på hverandre – alle typer mennesker er velkomne. Likevel, mobbing er, og har alltid vært, en stor og vond del av veldig mange barn og ungdommers hverdag. Også på skolen og i miljøer der man i utgangspunktet håper de voksne følger med og påser at slikt ikke forkommer. For vi vet jo at det ikke stemmer. At mobbing ofte foregår under radaren til de voksne, og på arenaer der voksne ikke er tilstede. Alt oppdages ikke. Mye kan man ikke melde fra om selv, for i mange tilfeller vet den som blir plaget at det da bare blir verre…

Dette fikk vi en vond påminnelse om i helga da vi på vg.no kunne lese historien om Odin som bare ble 13 år etter årevis med trakassering og dårlig behandling i sin skolehverdag.

Uff! Jeg ser det i blikkene til elevene jeg møter hver eneste dag når vi snakker om mobbing. De innrømmer det også. Dette er noe de kjenner godt til og vet mye om. Samtlige har erfaringer, og kjipe opplevelse. Både i virkeligheten og på nettet.

Skulle ønske det var så enkelt som sjuåringen min uttalte: ”Jeg kan en god regel,” utbrøt han. ”Man skal være mot andre som man vil at andre skal være mot deg!” Og ja. Faktisk. Kardemommeloven (som også er inkludert i de aller fleste store religioner og livssyn som den gyldne regel, nestekjærlighetsbudet eller gjensidighetsprinsippet), funket like bra da den kom, som nå. Også på internett.

Legg igjen en kommentar

Filed under Charliblogg, fordommer, forfatterbesøk, mobbing

JENTER, BOK OG BLOGG

Kristiansand folkebibliotek har fått midler av Nasjonalbiblioteket til å gjennomføre et prosjekt med fokus på jenter, bok og blogg. Er blogginnlegg litteratur? Hvordan bruker bloggere det skrevne ord? Hvilke virkemidler benyttes? Leses det mest på nett (feks blogginnlegg), eller holder den gammeldagse boka, altså romanen, fortsatt stand utover de tjue tvangsminuttene alle elever i Norge har som leselekse? Hvordan tenker, og jobber, en toppblogger? Har de noe budskap i det de driver med? Hvordan påvirker de oss? Målgruppen for prosjektet er 9. og 10. klassejenter, samt 1. klassejenter på Medier og Kommunikasjon.

I utgangspunktet ønsket biblioteket seg en samtale, med påfølgende diskusjon, mellom en forfatter og en blogger, og jeg ble kontaktet. Det ble ganske snart klart at det ville bli vanskelig for unge, travle bloggere å delta ti hele dager i Kristiansand in persona, så løsningen ble at jeg gjorde intervjuer. Både med to populære bloggere, og med noen blogglesende ungdomsskolejenter for å få deres perspektiv, og syn, på saken.

Sisteplass, Sarah Surland

Sisteplass, Sarah Surland

Toppbloggerne jeg intervjuet var Sarah Surland, som i løpet av en uke i mars 2013 gikk fra å være en anonym sørlandsjente til å ligge på førsteplass på bloggtopplista med sin ironiske Sisteplass. (Og som nå har lagt ned bloggen – av grunner vi får vite gjennom samtalen med meg.) I tillegg snakket jeg med hverdags/dagbokbloggeren (merkelappen ”rosablogger” er soooo last year …) Kristina Andersen. To utrolig hyggelige, hardtarbeidende og reflekterte jenter!

Kristina Andersen

Kristina Andersen

Intervjuene jeg gjorde resulterte i ærlige filmsamtaler om jobben, og livet, som toppblogger i Norge som jeg i disse dager spiller av for jentegruppene i Kristiansandområdet. I tillegg prater jeg om livet mitt som forfatter, om prosess fra idé til bok, mye om research og om Charliblogg spesielt. (He, he – mange av jentene vet faktisk hvem jeg er også, det vil si, de vet hvem hovedpersonen min Sara er, for de har lest Sara vil bli stjerne … ) Og så prater vi. Om bøker. Om blogging. Om lesning på nett. Om bloggings status i fohold til romanens. Om likhetene. Om forskjellene. Om livene til toppbloggerne, contra min anonyme tilværelse som barne- og ungdomsbokforfatter. Om fordommer. Om hvor lett det er å skrive stygt og nedsettende om folk som stikker nesen sin frem i offentligheten når man sitter trygt gjemt bak en skjerm … Temaene engasjerer, og jeg ser fram til å møte mange jentegruppene i dagene som kommer, og uka etter høstferien!

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized