Tag Archives: eldrid johansen

Lansering

Endelig er den ferdig. Boka vår. Det har vært mange timer med skriving. Tegning. Grubling. Diskusjon. Flikking. Mailing. Justering. Nå er arbeidet over. Vi er klare til å vise den fram. I går hadde vi lansering. Da var det bokbading. Stunt-tegning. Visning av animasjonsfilmen. Filmtraileren. Det var goodiebags. Applaus. Boksignering, og topp stemning.

IMG_2905

Steffen R.M. Sørum, Eldrid Johansen og Ingrid dos Santos

Nå krysser vi fingrene for at Skriv genialt! blir tatt like godt i mot der ute i verden, som den ble i kjelleren på Pauls Boutique i går!

IMG_2871

Legg igjen en kommentar

Filed under boklansering, forfatterliv, Uncategorized

Kvalitetsovernatting

I jobben som barnebokforfatter på skolebesøk (les: omreisende litteraturformidler) har jeg i løpet av de siste ti årene overnattet mange ymse steder i Norge. Ved fjord, på fjell, i byer og i bygd. For det meste er overnattingsstedet helt greie. Sjokkerende ofte er de fryktelig stusselige. Se tidligere innlegg Hotell? Motell? Veikro-overnatting? En sjelden gang er de HELT FANTASTISKE!

IMG_1859

Lier gård

Som nå: På Lier gård i Ringsaker. Etter å ha tilbrakt søndagskvelden først ventende på forsinket tog fra Oslo. Deretter stående som sild i tønne, tett i tett med hjemreisende VM-publikum, helt til Hamar (teite meg hadde tilfeldigvis på meg Mariusgenser, og ble tatt for å være en av VM-bermen). Omsider ble det plass til meg, mot kjøreretning selvfølgelig, det siste korte strekket ved siden av en høylytt festkar med sprit i colaflaska. Jeg som skulle bruke timene på å lese korrektur og skrive! Irritert, sliten, sint og svett trampet jeg av toget på Brumunddal stasjon.

Da var det vidunderlig å komme fram til Ingerine som eier og driver Lier gård. Her var stearinlysene tent. Det spraket i peisen og duftet fristende av hjemmelaget lasagne. Alt til ære for meg!

IMG_1849

Å, lykke!

smijernseng1

Foto: Liergard.no

Lier gård er en del av Mjøsgårdene. En sammenslutning av 13 gårder som ligger rundt Mjøsa og tar i mot selskaper, kurs, tilbyr overnattinger og driver aktiviteter i flotte naturområder. De som driver gårdene er opptatt av kulturhistorien, serverer vidunderlig mat laget av lokale råvarer og åpner rett og slett sine hjem for gjestene.

bord-hand

Foto: Liergard.no

IMG_1852

Våkne opp til denne utsikten …

På et sted som Lier gård er du garantert sjelefred, nattero, en velkomst som om du var en i familien og nydelig mat. Det er helt magisk. Dropp veikro-overnatting og frityrstekt rødspette med pommes frittes, kinakål og thousand island. Prøv en gård som Lier i stedet!

dessert1

Foto: Liergard.no

IMG_1869

På Lier gård er starinlysene alltid tent

 

 

1 kommentar

Filed under Forfatterliv, omreisende formidler, overnattingssteder, Uncategorized

Verdens beste foreldre?

Jeg tenker på faren med Lyn-lue som står fremst i køen når det er salg på Sportslageret. Som tråler internett for å finne rett fritidsaktivitet for poden, og bruker tusenvis av kroner på utstyr. Som øver finter i parken for å øke barnets selvfølelse på kamp. Jeg tenker på moren som gladelig tilbringer hele helger på cuper, seminarer eller skirenn. Som trener klasselaget og påser at ungen finpusser teknikken på valthornet. Foreldre som baker, står i kiosken, rigger og sitter i styret for orkesteret, men som knapt har vært innom en bokhandel siden 1993, i hvert fall ikke barne- og ungdomsavdelingen. Familier som aldri legger turen innom biblioteket, hvis de i det hele tatt har lånekort. Men jeg tenker også på deg. Og meg.

Norge troner på pallen innen skisport, men skårer gjennomsnittlig, faktisk ganske middelmådig, i leseferdighet. Ved forrige PISA-undersøkelse lå vi på 22 plass, langt bak Finland på 6. I et land som for syvende gang på rad er kåret til verdens beste å bo i, forteller Leser søker bok at én av tre voksne sliter med å forstå innholdet i en vanlig tekst.

Til tross for valfart av skoleledere og politikere til Finland etter den første PISA-topp-plasseringen, Kunnskapsløftet, tilpasset opplæring og skolens lesesatsning – lite har forandret seg for lesenivået i Norge. Forskere snakker om en stresset ungdomsgruppe, men også om en unnasluntrende tenåringsskare. Frafallet fra videregående skole er enormt. Særlig blant gutter.

Det er fristende å forklare middelmådig leseferdighet med internett, maskiner og duppeditter. At vår generasjon kjedet oss mer, og tydde til bøker når kompiser ikke var hjemme og vi ventet på neste Halv sju. Men sosiale medier og dataspill finnes også i Finland. De skapte faktisk Angry Birds! (…)

Utdrag av min egen tekst publisert i BOK 1/2016, magasinet for deg som er glad i litteratur.

 

IMG_1532

I tillegg til å få vite hva jeg foreslår av konkrete tiltak for å øke leselysten og dermed også leseferdighetene, er det side på side med spennende bokstoff. Om de refuserte (til stor glede og oppmuntring for alle skrivende!), om mysteriet Irving, forfatternes egne bokfavoritter, om en flytende bokhandel, 10 engelske titler du bør få med deg, Anne Gaathaugs litteratur- og kulturquiz, teatervåren, krimfestivalen og ikke minst omfattende bokanmeldelse, også av barne-og ungdomslitteratur! HURRA!

Det er en glede og en ære å få være fast spaltist (Arne Svingen og jeg skriver i annet hvert nummer), og få formidle tanker fra en barnebokforfatters perspektiv. Så er du glad i bøker og generelt litteraturinteressert, skaff deg et abonnement eller gå innom nærmeste Narvesen. Magasinet BOK er i salg nå!

IMG_1659-1

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Barne- og ungdomsbøker, forelderliv, Forfatterliv, leseglede, lesenivå, Uncategorized

Ord i spor, blogging og mobbing

Folk har fordommer. Mange er proppfulle av misunnelse og forakt. Noen er så usikre på seg selv at de rakker ned på andre for å føle seg bedre. Mobbing har alltid vært aktuelt. Vi må alle lære oss å håndtere, og leve sammen med, andre. Også med mennesker vi ikke selv har valgt. Folk som irriterer oss, er annerledes og kanskje ikke er våre favoritt-personer. De finnes overalt. Blant klassekamerater, jobbkollegaer, treningskompiser, naboer, familien, venner og bekjente. Ikke bare må vi forholde oss til dem i virkeligheten, men også på nett. Sosiale medier er et viktig område for sosialisering og kommunikasjon. Kanskje særlig for ungdommer. I all form for kommunikasjon trør folk feil, blir misforstått eller går over streken med viten og vilje.

Som jeg pleier å si til ungdommene jeg møter på skolebesøk:

”Jeg er faktisk sjeleglad for at ikke sosiale medier fantes da jeg var på deres alder. Vi var også kjipe mot hverandre. Vi baksnakket, mobbet og stengte ute. Men jeg fikk i hvert fall (HELDIGVIS!!!) ikke utløp for min frustrasjon om andre på internett! Kanskje skrev jeg noen harmdirrende, hatefulle linjer i Pusur-skoledagboka som senere ble pakket vekk og nå ligger i en morken eske på loftet hos mamma. De sylskarpe ordene kom seg aldri videre. Rammet ikke dem, eller den, jeg i øyeblikket foraktet mest av alle. (Av grunner som jeg den dag i dag ofte ikke kan huske, og enda mindre forstå kunne bety noe … ) Nei! Takk og pris hadde jeg IKKE muligheten til å skrive dritt om andre, eller LESE DRITT OM MEG SELV, på nett!”

logo-ord-i-sporI dag åpner litteraturkonferansen Ord i Spor i Narvik. Tema for konferansen er ”Fra dystopi til blogg og forbannet løgn.” Jeg har pakket kofferten og er spent foran kveldens foredrag om ungdomsromanen min»Charliblogg» og mobbing på nett på Festivalkroa kl. 18. I morgen treffer jeg elever ved Narvik Videregående skole. Det blir enda mer spennende …

Det er stadig oppslag i avisene om nettvett og nettmobbing. Landsdekkende anti-mobbekampanjer reiser fra by til by. På hver eneste skole jeg besøker henger det plakater med setninger som omhandler tiltak mot mobbing, både på internett og i virkeligheten: Man skal vise respekt. Man skal inkludere. Man skal ta vare på hverandre. Alle typer mennesker er velkomne.

Likevel, mobbing er, og har alltid vært, en stor og vond del av veldig mange barn og 9788202390631ungdommers hverdag. Også på skoler, og i miljøer der man i utgangspunktet håper de voksne følger med og påser at slikt ikke forkommer. For vi vet jo at det ikke stemmer. At ingen kan ha full oversikt. Mobbing foregår dessuten ofte under radaren til de voksne, og på arenaer der voksne ikke er tilstede. Alt oppdages ikke. Alt kan ikke tas, rett og slett fordi det er for diffust, selv om det er ekstremt tydelig for den som blir rammet. Et blikk. Et hånlig flir. Manglende likes på instagram. Å bli oversett, gjort usynlig. Mye meldes ikke fra om. For i mange tilfeller vet den som blir plaget at det da bare blir verre…

Jeg ser det i øynene til elevene jeg møter på skolebesøk. Mobbing er noe de kjenner godt til, og vet mye om. Jeg spør dem også. Direkte. ”Opp med hånda alle som har erfaring med mobbing. Enten stått i det selv, eller sett det skje!” Alle hender i været. ”Opp med hånda de som ALDRI har lest stygge ting om andre på nett.” Ingen hender i været. For å forsikre meg: ”Opp med hånda de som HAR LEST stygge ting om andre på nett.” Alle hendene i været. Alltid.

Skulle ønske det var så enkelt som sjuåringen min uttalte. ”Jeg kan en regel som løser alt,” utbrøt han en dag vi diskuterte mobbing rundt middagsbordet. ” Vær mot andre slik du vil at de skal være mot deg!”

Og ja. Faktisk. Kardemommeloven, inkludert i de aller fleste store religioner og livssyn som den gyllne regel, nestekjærlighetsbudet eller gjensidighetsprinsippet funker som bare det den. Fortsatt. Også på internett.

(Teksten er en omskriving av et blogginnlegg jeg tidligere har publisert på ubok.no)

bilde

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under blogging, Bok og blogg, Charliblogg, Uncategorized

Makulert!

Det måtte jo skje. Også meg. Jeg har vært heldig som er blitt spart. Ryktene sier at det er en ubehagelig beskjed å få. Etter måneder og år med tvil og tro. Med plotting, skriving, flikking og atter flikking på manus, er boka endelig ferdig og ute i butikk. Sprett sjampanjen og kjøp tulipaner! Skynd deg å feire! Tagg deg selv med boka høyt hevet over hodet mens du roper ”YEAH! Bokami-fi!” For der ute i bokhandlerhyllene får ikke boka hvile på sine laurbær særlig lenge. (Hvis den i det hele tatt kommer inn døra. Det er slettes ikke alle titler som får den æren …) Snart skal boka over i neste fase. I opptrykksfasen (hurra!), tilbudsfasen (den fasen er også helt grei!) eller makuleringsfasen.

At tiden du brukte på å skrive boka kan være lenger enn livet boka får i butikk og på lager, har jeg hørt tidligere, men ikke helt klart å tro på. Lagerplass er dyrt. Med jevne rykk rydder forlaget på loftet, hiver ut overflødig og vurderer heller opptrykk seinere. Det gis ut mange tusen bøker i året, så det skulle selvfølgelig bare mangle! Jeg er sikker på at heller ikke klesdesignere tar vare på samtlige versjoner og åresvis med kolleksjoner i skapet.

Uansett. Jeg har blitt fortalt at det er vanskelig å bestemme seg for antall eksemplarer man skal redde fra bokdøden. Er restopplaget på 44 er det lett. Langt verre hvis det er 687. Som forfatter må du regne med å få beskjeden igjen og igjen. Hvor stort hus, kontor eller kjellerbod har du? Hvor mange eksemplarer kan du bruke som bursdagsgaver eller freebies? Hvordan forholder resten av familien seg til tjue bokkasser lagret i vedskjulet på hytta?

Over ti år som barne- og ungdomsbokforfatter skulle det altså gå før mailen fra forlaget kom: Bøkene skal makuleres. Kom og hent det du vil ha på Sentraldistribusjonen, resten går i kverna. (Det var selvfølgelig ikke slik forlaget ordla seg! Bare slik ordene føltes 😉 Bøkene var faktisk trykt i flere opplag og hadde hatt et langt og sjeldent godt liv i bokhandlere.)

IMG_0619

IIIIK! Hvilke kasser er mine?

Gisp! Makulert! Ordet smaker like dårlig som ”nullet”. Jeg gikk rett i foreldre-panikk- fella. Enda jeg var ettertrykkelig advart. Såpass grusomt syntes jeg det var å tenke på det store metallgapet mine kjære babyer skulle dumpes nedi at jeg først hentet en hel bil med kasser sammen med bokbestefaren (pappa) som var minst like sjokkert som meg. En uke seinere tok jeg turen til Alnabru og SD igjen for å hente flere …

IMG_0623

På bokredningsekspedisjon!

Så nå står de her, da. Kassene mine. De tar opp et hjørne av fellesarealet i kjelleren. Sorry naboer! Jeg skal smugle flere ut på familielandstedet. Ta med meg bunker på forfatterbesøk. Forsøke å selge klassesett til kupp-pris. Og så lover jeg å tenke med hjernen, og ikke hjertet neste gang beskjeden kommer … Jeg skal i hvert fall forsøke.

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under bokliv, Forfatterliv, makulering, Uncategorized

Tilbakekomst

Det var først da jeg balanserte leiebilen over issvullene på vei vekk fra skolen at jeg så det. Huset. Selveste bygningen! Jeg bråstoppet. Svingte inn på parkeringsplassen til tross for at jeg hadde knapt med tid mellom skolene. En underlig følelse spredte seg. For her, på denne skolen som jeg var i ferd med å forlate, hadde de vært skjønt enige om hvilken bok jeg skulle lese utdrag fra. Scenegrøss. Hver dag når jeg er på skolebesøk spør jeg elevene om hva de ønsker å høre. De velger ALLTID skummelt. På første skole i dag falt valget på Skiløperen. Senere på dagen ville de helst høre Skolespøkelset, men her, på Sørskogbygda skole, ønsket de altså Scenegrøss.

Da jeg gikk ut av bilen, gjenkjente jeg den. Den iskalde fornemmelsen jeg fikk vinterdagen for fire år siden da jeg spilte forestillingen Hujedamej i dette gamle samfunnshuset. For uansett om vi hadde lag på lag med ullklær under kostymene, frøs vi. Kulden kom snikene. Den satt liksom i veggene. I tillegg til gufset som fikk meg til å løpe det forteste jeg kunne tilbake til de andre da jeg var ferdig på do i kjelleren.

IMG_1431

For meg ble den iskalde følelsen utgangspunktet for en bok. For Scenegrøss. Om Lisa med prestasjonsangst som skal synge konsert i den gamle bygdestua som egentlig ikke lenger er i bruk. Fordi noe sitter igjen i veggene. En gang døde et ungt sangtalent i bygda like før en viktig konsert. Siden den gang har jenta kastet ut alle som forsøker å oppholde seg i kulturhuset. Blant annet ved hjelp av kulden. Så flytter koret til Lisa inn …

Min historie er selvfølgelig fantasi og vrøvl. Løgn og diktning fra ende til annen. Men det var her idéen oppsto. Da var det jo litt artig at elevene på skolen rett over gata absolutt ville høre fra nettopp den boka …

IMG_2671

Scenegrøss under litt varmere forhold. 

Legg igjen en kommentar

Filed under Forfatterliv, Scenegrøss, skolebesøk, Uncategorized

Bok – den beste gaven!

I morgen er det desember. Søndag tente vi det første adventslyset. Grana i bakgården skinner i ettermiddagsmørket. Til tross for manglende snø og vinterstemning, ser jeg fram til en travel, men koselig, måned med juletreff, juleavslutninger på skoler og i barnehagen, julebord og julekonserter. Jeg gleder meg til gløgg, pinnekjøtt og lukten av mandarin. Planlegger å sende julekort. Er ikke helt i rute med kalendergavene. Langt mindre med julepresangene …

For en familie som vår, med unger i alle aldre, spenner gaveønskene vidt: Dyre vinterjakker, store og små elektroniske duppeditter, økonomisk støtte til utenlandsturer med kjæresten, lego i alle varianter og jordbær (?!) står på ønskelistene.

IMG_8633_thumb3Jeg husker ikke hva som sto på mine ønskelister. Men et minne lyser sterkt: Roen første juledag. Musikk på spilleren. Meg selv i sofakroken med en ny bok. AH! Uansett om mine barn ønsker seg det eller ei, vil jeg føre den tradisjonen videre.

Bok blir det til alle. Minst en!

Det vil jeg også oppfordre alle andre til. Gi bort bøker! Litteratur er den aller beste gaven. Det blir sjeldent feil (har man lest boka, er det jo bare å bytte). Styr bare unna de selvsagte bunkene, de oversatte og oppkjøpte plassene i bokhandelen. Støtt heller opp under utgivelser laget her i landet og kjøp norsk-skrevet (slik vi med glede kjøper nærmat av høy kvalitet og norsk design). Kjenner du en forfatter: Ta i mot tips, og kjøp gjerne noe skrevet av vedkommende. Selv om de ikke liker (=tør) å snakke så høyt om det, har de aller fleste bunkevis av egne titler som de mer enn gjerne selger 🙂

Så hvis noen er interessert i postkortsamlingen Hilsen fra Lykkelandet (coféetablebok som passer alle voksne) eller ungdomsromanen Charliblogg.

IMG_0666

Fersking-lettlest om Bjørnar og valpen.

IMG_0670

Skumle grøss for litt eldre barn.

IMG_0669

Bøkene om Sara som vil bli stjerne.

IMG_0672

Eller en av høstens tre ferske utgivelser: Scenegrøss, Julevalp eller Skiløperen:

IMG_0667

Jeg har et fint utvalg i mitt kjeller-utsalg! Bøkene kan kjøpes til kupp-pris, selvfølgelig med en personlig hilsen fra forfatteren om ønskelig. I tillegg har jeg tilgang på Steffen sine bøker, for eksempel Dødsengeler og korsfarerfakta.

Kom innom oss på St. Hanshaugen, send en sms eller be om å få tilsendt bok i posten! Kanskje rekker vi til og med å gjøre det julen og mørketiden egentlig burde handle aller mest om: Å stoppe litt opp, høre på stemningsfull musikk, tenne et lys og slå av en prat. Senke tempoet og bare være sammen. Eventuelt ligge i sofakroken med en god bok.

tvrejser_fodboldrejser_fodboldture_gave

Legg igjen en kommentar

Filed under bøker som gave

Hei igjen, Lørenskog!

IMG_0612For sjuende året på rad møter jeg alle fjerdeklassingene i Lørenskog. Det er noe fint med å komme tilbake til de samme stedene og de samme skolene. Tryggheten i det. Jeg vet hvordan det blir: At jeg må dra hjemmefra grytidlig disse tre dagene. Hvilke busser jeg skal ta. Jeg kjenner rommene jeg skal være i, vet hvor lærerværelsene er og hvor kaffetrakterne står.

IMG_0613

IMG_0617Og ikke minst, jeg kjenner ruta – distansen og veien mellom skolene. Jeg vet når jeg må bestille taxi for å rekke fram (fra Fjellhamar til Kurland), når jeg drar med meg trillekofferten bortover hovedveien (mellom Finstad og Solheim), for så humpedidump, å klatre opp gjennom skogen, gjennom borettslagene opp skrenten (til Åsen). Jeg blir smilende tatt i mot av de samme rektorene, de sammen resepsjonistene, og møter en del av de samme lærerne.

IMG_0616

Gårsdagens rute. Benterud – Rasta.

Vel, vel, trygghet og trygghet. Det er i så fall bare i øyeblikket. Det er selvfølgelig en av ulempene med jobben min. Jeg aner ikke når det plutselig tar slutt. Når ingen vil gi ut bøkene mine. Når oppdragsgiverne slutter å booke meg til skole- og biblioteksturnéer. Det er like spennende hvert eneste år. Bli det nok jobber? Nok penger? Inntil videre går det bra. Jeg har mer enn nok å gjøre. Så jeg får bare gjøre som alle andre frilansere. Krysse fingrene for at det fortsatt kommer til å fungere et år til. Og enda et. Og enda et.

IMG_0614-1

Stille før hordene kommer …

I dag dukket det opp en tilleggsutfordring. Norge, ass! Vær og føre. Vi glemmer (fortrenger?) hvordan det er fra gang til gang. For i dag var det såpeglatte veier og fortau. Det var bare så vidt jeg klarte å bevege meg. Bambi på isen med trillekofferten.

IMG_0632

Mulig det må bli taxi mellom skolene i dag hvis jeg i det hele tatt skal klare å komme fram … (Hvis det er mulig å få tak i bil.) Slitsomt! Samtidig: Det er litt som å ha hund. Ekstremt kontaktskapende. Både på bussen, på holdeplassen og ute i felten på skøytebane-asfalten. Vi støtter hverandre bortover, hjelper hverandre opp fra grøftekanten, heier og sjekker busstider for hverandre. Sjeldent har jeg prata med så mange ukjente folk før klokka åtte om morgenen. Og unga elsker det: «Så gøy!» Så takk for den opplevelsen, Lørenskog. Det var tross alt en ganske fin start på dagen. Kanskje ses vi igjen til neste år!

IMG_0634-1

Finstad skole før vaktmesteren har strødd.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Innlesningsrush!

Jeg befant meg i Nitro lydstudio med lesebriller, pastiller, store mengder vann og kaffe, og en stabel med leseløver. Cappelen Damm skal nemlig gi ut titlene som lydbøker for nedlastning/mp3, og jeg foretrekker (selvfølgelig!) å lese inn mine egne bøker selv.

IMG_1997

Forrige gang jeg var i studio for å lese inn en tekst, var i fjor med et utdrag fra Charliblogg til Gyldendals lærerbok Nye kontekst 8-10. Før det hadde jeg ikke lest inn lydbok siden Sara vil bli stjerne i 2005. Jeg har sunget i studio, så klart. Men det er faktisk noe ganske annet med sang enn med lesning. Andre utfordringer.

Også ved innlesning av tekst handler det om stemmekvalitet: Rytme, tempo, intonasjon, stil og tone. Men aller mest handler det om:

På hvilket tidspunkt jobber tarmene mest bråkete?

Romler magen mest når den er sulten?

Når kroppen er tørst?

Eller når magen nettopp har fått mat?

IMG_1995

Man stopper hver gang man blar. Ingen knitring fra bokside skal med, så det tar tid å lese inn lydbok. Men det er altså disse uforutsigbare menneskelydene man ellers aldri legger merke til som er det største hinderet …

En skuespiller og dreven innleser jeg pauset med i studio sa at hennes beste triks var lite mat. Faktisk å gå sulten. Gjennom hele dagen. Det hun tilførte var en jevn strøm bittesmå slurker kraftige smoothies. Et annet pro-triks er banan. Mange. I små biter.

For det er utrolig hvilke lyder som slipper igjennom gode micker. Et ørlite sukk fra magen. En liten vridning, eller forflytning, på stolen. Et kjeve-knak eller smatt i det munnen åpnes. En skarp vislende s. Dessuten: Hvordan dra skriket, eller høye stemmer, innover så det ikke peaker? For ikke å snakke om løvblåseren utenfor, heisen eller andre plutselige smell i bygningen.

Til tross for utfordringene. Så koselig det var å lese sine egne historier! Koselig, gøy og lærerikt. En del av tekstene leser jeg jevnlig på skolebesøk. Andre har jeg ikke åpnet på en stund. Det var derfor et hyggelig, maratonaktig gjensyn, og gjenhør, med Sara som vil bli stjerne, Bjørnar og valpen Hjalmar i alle slags situasjoner og mange godskumle grøss.

Hvorfor lærerikt? Jo, for når man leser så mange egne tekster på rad er det lett å legge merke til hvilke ord som går igjen. Hvilke ord som er skrevet ulikt i forskjellige bøker. Hvor lange, eller korte, tekstene egentlig er. (Det er for eksempel ganske stor lengdeforskjell mellom grøsserløvene mine …) Hvilke virkemidler som funker best, hvordan tekstene bygges opp og hvor skummel skummelt bør være.

IMG_1993

Ni leseløver gjorde jeg unna den første dagen. Fredag håper jeg å bli ferdig med de resterende seks, før lang-runden med ungdomsromanen Charliblogg midt i desember.

På fredag blir det mye banan og smoothie. I førjulstida tenkte jeg det kreves annet påfyll. Lurer på hvordan tarmene reagerer på gløgg, mandler, mandarin og appelsin?

Legg igjen en kommentar

Filed under studiojobb

I etterskjelvet av Bieber-sjokket ….

Justin Bieber gikk av scenen i Oslo etter å ha spilt én låt. Antagelig etter at publikum hadde oppført seg ugreit. Jeg er helt enig at det var en vel sterk reaksjon fra ungdomsidolet. Det hadde holdt at han ga jentene tydelig beskjed, eventuelt tok en pause og kom tilbake, så de forsto alvoret. Kanskje var heller ikke vannsølet den egentlige grunnen til at han avbrøt konserten? Samtidig …

Nyheten brakte fram minnene fra en lørdag kveld for tretten år siden. Karianne og jeg sto på scenen som korister til Øystein Sunde på Dizzie Showteater i Oslo. Det var dobbel lørdagskonsert. Vi hadde sikkert spist sushi eller indisk med de andre i pausen, og visste hva som kom … Det lå i lufta. Lukten av pinnekjøtt, ribbe og lutefisk. Det var julebordsesong. Vi hadde ofte fulle hus på Dizzie. Busslast med Sunde-fans ankom hovedstaden for en bedre middag med påfølgende show i Jørg-Fr. Ellertsens teater i Universitetsgata. Lang kø foran inngangsdøra og tjukt med folk, det var vi vant til. Akkurat denne kvelden var stemningen allerede i ferd med å bli elektrisk. Lenge før instrumentene var skrudd på.

IMG_2220

Knerten Kamfjord, Olga Konkova, Knut Hem, Øystein Sunde, Eldrid Johansen, Stein Bull-Hansen og karianne Kjærnes

Damene hadde pyntet seg. De hadde godt med sminke, hårlakk og festblusen på. De lo høyt og var fine i farta. De hadde sikkert gledet seg lenge. Sikret seg billett tidlig på høsten. Sett virkelig fram til å se denne storsjarmerende munnrappe gitarkunstneren med band på scenen. De hadde benkret seg (tenk så heldige å få billetter på første rad!) Men de var så oppspilte (og opp-drukket) at de hadde lagt igjen manerene hjemme. Ølglassene, vesker og mobil plasserte de på scenekanten, like foran våre føtter og midt blant kabler, instrumenter og kostbart utstyr. Showet startet. Øystein var i gang med vitser og låter. Damene frydet seg. De lo og pekte. Kommenterte oss som sto mindre enn en meter fra dem med skrålende øl-stemmer. Stemmene skar gjennom musikken. Selv om vi spilte høyt. Veldig forstyrrende. Sikkert for de andre salen, og ikke minst for oss som hadde en jobb å gjøre på scenen. Rett foran dem. Dessuten var det helt klart farer for søl. På oss, og ikke minst elektronikken.

Lenge prøvde vi å overse og overhøre dem. Både Knerten. Stein, Knut, Olga, Karianne, Øystein og jeg. Men de ga seg ikke. De fortsatte å skåle. Dunket ølglassene tilbake på scenekanten. Stemmevolumene økte. Etter en stund slapp Øystein gitaren. Han henvendte seg direkte til damene på første rad: Dere er klar over at dere ikke sitter hjemme og ser på TV, men at vi er levende mennesker her foran dere? Vi er under en meter unna og får med oss alt dere sier. Det er veldig forstyrrende. Dessuten er ikke scenen en bardisk. Vær så snill å oppfør dere!

Damene gapte. Men snurpet igjen smellene. Voldsomt fornærmet. Her hadde de kommet hele den lange veien for å kose seg på show, hadde betalt masse penger og gledet seg i ukesvis. Også var dette det de fikk igjen?! Resten av konserten stirret de rasende på oss. Ikke et smil. De var garantert ikke med på applausen.

Justin avbrøt, Øystein fortsatte. Jeg syns nok at Øystein tok et riktigere valg. Men når det er sagt så mener jeg at folk må klare å oppføre seg. Skjønne at selv om man har gledet seg, lengtet og ventet og er sprekkfull av forventning, så gir det ikke carte blanche. Det er ikke russetid. Alt er ikke lov. Vanlige regler for oppførsel og høflighet gjelder! Også på konsert med idolet.

Foto: youtube/Always there

Foto: youtube/Always there

De skrålende øl-glassdamene på første rad ble snurte. De snakket sikkert ikke varmt om konserten i etterkant. Kanskje droppet de julebord på Dizzie året etter. Men de slapp unna hetsing på sosiale medier. Det er jeg faktisk ganske bekymret for. Man skal ikke kimse av kraften og langtidseffekten hatske kommentarer fra rasende beliebers verden over kan ha på unge fans. Våre damer slapp unna med å bli ettertrykkelig satt på plass av helten. Der og da …

Legg igjen en kommentar

Filed under Øystein Sunde, frilansliv, Justin Bieber, konsertoppførsel