Tag Archives: forfatterbesøk

Tilbakekomst

Det var først da jeg balanserte leiebilen over issvullene på vei vekk fra skolen at jeg så det. Huset. Selveste bygningen! Jeg bråstoppet. Svingte inn på parkeringsplassen til tross for at jeg hadde knapt med tid mellom skolene. En underlig følelse spredte seg. For her, på denne skolen som jeg var i ferd med å forlate, hadde de vært skjønt enige om hvilken bok jeg skulle lese utdrag fra. Scenegrøss. Hver dag når jeg er på skolebesøk spør jeg elevene om hva de ønsker å høre. De velger ALLTID skummelt. På første skole i dag falt valget på Skiløperen. Senere på dagen ville de helst høre Skolespøkelset, men her, på Sørskogbygda skole, ønsket de altså Scenegrøss.

Da jeg gikk ut av bilen, gjenkjente jeg den. Den iskalde fornemmelsen jeg fikk vinterdagen for fire år siden da jeg spilte forestillingen Hujedamej i dette gamle samfunnshuset. For uansett om vi hadde lag på lag med ullklær under kostymene, frøs vi. Kulden kom snikene. Den satt liksom i veggene. I tillegg til gufset som fikk meg til å løpe det forteste jeg kunne tilbake til de andre da jeg var ferdig på do i kjelleren.

IMG_1431

For meg ble den iskalde følelsen utgangspunktet for en bok. For Scenegrøss. Om Lisa med prestasjonsangst som skal synge konsert i den gamle bygdestua som egentlig ikke lenger er i bruk. Fordi noe sitter igjen i veggene. En gang døde et ungt sangtalent i bygda like før en viktig konsert. Siden den gang har jenta kastet ut alle som forsøker å oppholde seg i kulturhuset. Blant annet ved hjelp av kulden. Så flytter koret til Lisa inn …

Min historie er selvfølgelig fantasi og vrøvl. Løgn og diktning fra ende til annen. Men det var her idéen oppsto. Da var det jo litt artig at elevene på skolen rett over gata absolutt ville høre fra nettopp den boka …

IMG_2671

Scenegrøss under litt varmere forhold. 

Legg igjen en kommentar

Filed under Forfatterliv, Scenegrøss, skolebesøk, Uncategorized

Jeg?! En viktig person for lese- og skriveopplæringen i Asker?!

Igjen er jeg på forfatterbesøk-runde for femtetrinn i Asker. Da jeg fikk tilsendt turnéplanen fra kultur.akershus i høst, skyndte jeg meg å svare: Stemmer dette? Alle disse skolene besøkte jeg forrige skoleår! Da fikk jeg tilbake: Nei, ikke feil. Det er DEG de vil ha. ”Barnebokforfatter Eldrid Johansen er blitt en viktig person for lese- og skriveopplæringen i Askerskolene,” kom det på mail. Så utrolig hyggelig! Jeg vet jo at jeg kan formidle, og at jeg fikser denne jobben bra. Det ser jeg i blikkene til de engasjerte elevene, som selv om det er seint på fredag ettermiddag sitter knyst stille og vil høre mer. At de gleder seg til besøk fra meg, og er godt forberedt, har jeg virkelig fått oppleve denne uka. Mange steder blir jeg rett og slett mottatt som en superstjerne. De har printet ut bilder, laget plakater, satt sammen faktabokser om meg som henger på veggene og jeg får koselige kort og hilsener når jeg drar. IMG_8704-1 IMG_8705De fleste stedene har elevene lest flere av bøkene mine. Ofte har de forberedt spørsmål. På Hvalstad skole i dag morges ble jeg nesten vippet av pinnen! Der hadde de rett og slett hatt ”Eldrid Johansen” som prosjekt fra etter vinterferien. De hadde lest seg så godt opp på meg på nettet, at jeg måtte avklare tvils-spørsmål de hadde fått feil på prøven (Prøven!? :-)): Har jeg to sønner og en stesønn som det står på enkelte nettsider? Har jeg en datter i tillegg?! Er jeg utdannet religionshistoriker? Hva er det egentlig med denne tidligere naboen min, 97 år gamle Elna, som på et av bildene på bloggen har en papp-eske over hodet? Stemmer det at Rikke Fjeld Jansen (som har illustrert flere av grøss-løvene mine) liker best å være under vann på jakt etter blekkspruter på fritiden? Er jeg virkelig 42 år?! Jeg får varme klemmer, skriver uendelig mengder med autografer og må LOVE å komme igjen. Så om barn – og ungdomsbokforfattere ikke får så mye oppmerksomhet ellers, slik at vi av og til tviler på om jobben vår er viktig, eller i det hele tatt betyr noe for noen, så får vi det virkelig igjen når vi møter leserne! TUSEN TAKK!

Legg igjen en kommentar

Filed under den kulturelle skolesekken, Forfatterliv

Skumliser i Østerdalen

Siste skoleturnéuke før jul er i et område jeg har turnért i flere ganger tidligere: Nord i Hedmark, i Østerdalen. Faktisk var det litt som å ”komme hjem” da jeg ankom snøfylte Tynset stasjon og dro den tunge kofferten bortover isen og snøføyka i de nattstille gatene mot Campingen i går. Selv om jeg innrømmer at det ikke alltid er like fristende å sette seg på toget søndag kveld for å være borte fra familien hele uka …

I og med at jeg har vært her før, både som forfatter og som sanger, vet jeg stort sett hvilke steder det er ok å bo, og hvor jeg helst vil slippe. Fikk meg likevel en overraskelse i stad, og er glad jeg bare skal bo her en natt … (se tidligere innlegg. Hotell? Motell? Veikro-overnatting.)10841702_10152370972871862_1650086102_n-2

Jeg er dessuten veldig klar over det store utvalget på Meny på Tynset, deilig nærmat og lokalprodukter fra hele området, og hvilke steder jeg likeså godt kan ty til yoghurt og banan til middag.

På vei innover Rondane kom jeg i tillegg på det vanvittige øl-utsalget på Joker´n på Grimsbu (bare åpent i helga, så blir ingen Rypa-pils på meg i kveld), og moskusoksene som vi stoppet opp og sang for da vi var her med Hujedamej for to år siden. Så ikke snurten av dem nå, desverre.

Disse dagene setter jeg pris på:

– Vakker natur

10822261_10152370973651862_2076267286_n

– Desemberlyset

– Leiebilen

10833984_10152370974091862_654362434_n

– P1 på bilradioen

– Hyggelige folk

935745_484777198262502_1721718709_n

– Engasjerte tredje – og fjerdeklassinger

– Lavere tempo

IMG_8633_thumb[3]

– Rolige ettermiddager og kvelder

– Sparkene som er parkert utenfor skolene

10833872_10152370974791862_1965169914_n

10816102_10152370973336862_51298601_n

Er så glad for å være tilbake i barneskolene i Tynset, Alvdal, Folldal, Os og Tolga!

Legg igjen en kommentar

Filed under DKS, Forfatterliv, skolebesøk, skoleturné

Mobbing i virkeligheten og på nett

Enda en gang er jeg på DKS-turné til 9. klassinger i Akershus med Charliblogg. Selv om det er to år siden romanen kom, viser det ser fortsatt å være et aktuelt tema. Selvfølgelig. Nye ungdommer vokse til. Alle må lære seg å leve med, og i, en digital hverdag der sosiale medier er et av deres viktigste områder for sosialisering, og kommunikasjon med andre mennesker. Mange trør feil, mange blir utstengt, mange blir plaget. Også på sosiale medier. Som jeg pleier å si til ungdomsskoleelevene jeg møter: ”Jeg er sjeleglad for at ikke internett, og sosiale medier, fantes da jeg var på deres alder. Vi var også kjipe mot hverandre. Baksnakket, mobbet og stengt ute, men jeg fikk i hvert fall ikke (HELDIGVIS!!!) utløp for min frustrasjon om andre på internett! PUH! Kanskje skrev jeg noen linjer i Pusur-skoledagboka som senere ble liggende i en morken eske på låven på landet. Takk og pris hadde jeg ikke muligheten til å skrive dritt om andre, eller lese dritt om meg selv, på nett …” Ungdomstida var vanskelig nok som den var. Jeg vet jammen ikke hvordan jeg selv hadde taklet det tilleggsmomentet, den ekstra arenaen, som internett og sosiale medier er for mobbing og utestengning.

Bare i går var det et digert oppslag i Aftenposten om nettvett og nettmobbing via kampanjen BRUK HUE, som jeg selv var publikum på for noen år siden (ikke som en del av research til Charliblogg, men som ungdomsskolemamma.)

Aftenposten onsdag 12. november 2014

Aftenposten onsdag 12. november 2014

På hver eneste skole jeg besøker henger det plakater og setninger som omhandler tiltak mot mobbing, på internett og i virkeligheten: Man skal vise respekt, inkludere og ta vare på hverandre – alle typer mennesker er velkomne. Likevel, mobbing er, og har alltid vært, en stor og vond del av veldig mange barn og ungdommers hverdag. Også på skolen og i miljøer der man i utgangspunktet håper de voksne følger med og påser at slikt ikke forkommer. For vi vet jo at det ikke stemmer. At mobbing ofte foregår under radaren til de voksne, og på arenaer der voksne ikke er tilstede. Alt oppdages ikke. Mye kan man ikke melde fra om selv, for i mange tilfeller vet den som blir plaget at det da bare blir verre…

Dette fikk vi en vond påminnelse om i helga da vi på vg.no kunne lese historien om Odin som bare ble 13 år etter årevis med trakassering og dårlig behandling i sin skolehverdag.

Uff! Jeg ser det i blikkene til elevene jeg møter hver eneste dag når vi snakker om mobbing. De innrømmer det også. Dette er noe de kjenner godt til og vet mye om. Samtlige har erfaringer, og kjipe opplevelse. Både i virkeligheten og på nettet.

Skulle ønske det var så enkelt som sjuåringen min uttalte: ”Jeg kan en god regel,” utbrøt han. ”Man skal være mot andre som man vil at andre skal være mot deg!” Og ja. Faktisk. Kardemommeloven (som også er inkludert i de aller fleste store religioner og livssyn som den gyldne regel, nestekjærlighetsbudet eller gjensidighetsprinsippet), funket like bra da den kom, som nå. Også på internett.

Legg igjen en kommentar

Filed under Charliblogg, fordommer, forfatterbesøk, mobbing