Tag Archives: frilansliv

Kvalitetsovernatting

I jobben som barnebokforfatter på skolebesøk (les: omreisende litteraturformidler) har jeg i løpet av de siste ti årene overnattet mange ymse steder i Norge. Ved fjord, på fjell, i byer og i bygd. For det meste er overnattingsstedet helt greie. Sjokkerende ofte er de fryktelig stusselige. Se tidligere innlegg Hotell? Motell? Veikro-overnatting? En sjelden gang er de HELT FANTASTISKE!

IMG_1859

Lier gård

Som nå: På Lier gård i Ringsaker. Etter å ha tilbrakt søndagskvelden først ventende på forsinket tog fra Oslo. Deretter stående som sild i tønne, tett i tett med hjemreisende VM-publikum, helt til Hamar (teite meg hadde tilfeldigvis på meg Mariusgenser, og ble tatt for å være en av VM-bermen). Omsider ble det plass til meg, mot kjøreretning selvfølgelig, det siste korte strekket ved siden av en høylytt festkar med sprit i colaflaska. Jeg som skulle bruke timene på å lese korrektur og skrive! Irritert, sliten, sint og svett trampet jeg av toget på Brumunddal stasjon.

Da var det vidunderlig å komme fram til Ingerine som eier og driver Lier gård. Her var stearinlysene tent. Det spraket i peisen og duftet fristende av hjemmelaget lasagne. Alt til ære for meg!

IMG_1849

Å, lykke!

smijernseng1

Foto: Liergard.no

Lier gård er en del av Mjøsgårdene. En sammenslutning av 13 gårder som ligger rundt Mjøsa og tar i mot selskaper, kurs, tilbyr overnattinger og driver aktiviteter i flotte naturområder. De som driver gårdene er opptatt av kulturhistorien, serverer vidunderlig mat laget av lokale råvarer og åpner rett og slett sine hjem for gjestene.

bord-hand

Foto: Liergard.no

IMG_1852

Våkne opp til denne utsikten …

På et sted som Lier gård er du garantert sjelefred, nattero, en velkomst som om du var en i familien og nydelig mat. Det er helt magisk. Dropp veikro-overnatting og frityrstekt rødspette med pommes frittes, kinakål og thousand island. Prøv en gård som Lier i stedet!

dessert1

Foto: Liergard.no

IMG_1869

På Lier gård er starinlysene alltid tent

 

 

1 kommentar

Filed under Forfatterliv, omreisende formidler, overnattingssteder, Uncategorized

Verdens beste foreldre?

Jeg tenker på faren med Lyn-lue som står fremst i køen når det er salg på Sportslageret. Som tråler internett for å finne rett fritidsaktivitet for poden, og bruker tusenvis av kroner på utstyr. Som øver finter i parken for å øke barnets selvfølelse på kamp. Jeg tenker på moren som gladelig tilbringer hele helger på cuper, seminarer eller skirenn. Som trener klasselaget og påser at ungen finpusser teknikken på valthornet. Foreldre som baker, står i kiosken, rigger og sitter i styret for orkesteret, men som knapt har vært innom en bokhandel siden 1993, i hvert fall ikke barne- og ungdomsavdelingen. Familier som aldri legger turen innom biblioteket, hvis de i det hele tatt har lånekort. Men jeg tenker også på deg. Og meg.

Norge troner på pallen innen skisport, men skårer gjennomsnittlig, faktisk ganske middelmådig, i leseferdighet. Ved forrige PISA-undersøkelse lå vi på 22 plass, langt bak Finland på 6. I et land som for syvende gang på rad er kåret til verdens beste å bo i, forteller Leser søker bok at én av tre voksne sliter med å forstå innholdet i en vanlig tekst.

Til tross for valfart av skoleledere og politikere til Finland etter den første PISA-topp-plasseringen, Kunnskapsløftet, tilpasset opplæring og skolens lesesatsning – lite har forandret seg for lesenivået i Norge. Forskere snakker om en stresset ungdomsgruppe, men også om en unnasluntrende tenåringsskare. Frafallet fra videregående skole er enormt. Særlig blant gutter.

Det er fristende å forklare middelmådig leseferdighet med internett, maskiner og duppeditter. At vår generasjon kjedet oss mer, og tydde til bøker når kompiser ikke var hjemme og vi ventet på neste Halv sju. Men sosiale medier og dataspill finnes også i Finland. De skapte faktisk Angry Birds! (…)

Utdrag av min egen tekst publisert i BOK 1/2016, magasinet for deg som er glad i litteratur.

 

IMG_1532

I tillegg til å få vite hva jeg foreslår av konkrete tiltak for å øke leselysten og dermed også leseferdighetene, er det side på side med spennende bokstoff. Om de refuserte (til stor glede og oppmuntring for alle skrivende!), om mysteriet Irving, forfatternes egne bokfavoritter, om en flytende bokhandel, 10 engelske titler du bør få med deg, Anne Gaathaugs litteratur- og kulturquiz, teatervåren, krimfestivalen og ikke minst omfattende bokanmeldelse, også av barne-og ungdomslitteratur! HURRA!

Det er en glede og en ære å få være fast spaltist (Arne Svingen og jeg skriver i annet hvert nummer), og få formidle tanker fra en barnebokforfatters perspektiv. Så er du glad i bøker og generelt litteraturinteressert, skaff deg et abonnement eller gå innom nærmeste Narvesen. Magasinet BOK er i salg nå!

IMG_1659-1

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Barne- og ungdomsbøker, forelderliv, Forfatterliv, leseglede, lesenivå, Uncategorized

Makulert!

Det måtte jo skje. Også meg. Jeg har vært heldig som er blitt spart. Ryktene sier at det er en ubehagelig beskjed å få. Etter måneder og år med tvil og tro. Med plotting, skriving, flikking og atter flikking på manus, er boka endelig ferdig og ute i butikk. Sprett sjampanjen og kjøp tulipaner! Skynd deg å feire! Tagg deg selv med boka høyt hevet over hodet mens du roper ”YEAH! Bokami-fi!” For der ute i bokhandlerhyllene får ikke boka hvile på sine laurbær særlig lenge. (Hvis den i det hele tatt kommer inn døra. Det er slettes ikke alle titler som får den æren …) Snart skal boka over i neste fase. I opptrykksfasen (hurra!), tilbudsfasen (den fasen er også helt grei!) eller makuleringsfasen.

At tiden du brukte på å skrive boka kan være lenger enn livet boka får i butikk og på lager, har jeg hørt tidligere, men ikke helt klart å tro på. Lagerplass er dyrt. Med jevne rykk rydder forlaget på loftet, hiver ut overflødig og vurderer heller opptrykk seinere. Det gis ut mange tusen bøker i året, så det skulle selvfølgelig bare mangle! Jeg er sikker på at heller ikke klesdesignere tar vare på samtlige versjoner og åresvis med kolleksjoner i skapet.

Uansett. Jeg har blitt fortalt at det er vanskelig å bestemme seg for antall eksemplarer man skal redde fra bokdøden. Er restopplaget på 44 er det lett. Langt verre hvis det er 687. Som forfatter må du regne med å få beskjeden igjen og igjen. Hvor stort hus, kontor eller kjellerbod har du? Hvor mange eksemplarer kan du bruke som bursdagsgaver eller freebies? Hvordan forholder resten av familien seg til tjue bokkasser lagret i vedskjulet på hytta?

Over ti år som barne- og ungdomsbokforfatter skulle det altså gå før mailen fra forlaget kom: Bøkene skal makuleres. Kom og hent det du vil ha på Sentraldistribusjonen, resten går i kverna. (Det var selvfølgelig ikke slik forlaget ordla seg! Bare slik ordene føltes 😉 Bøkene var faktisk trykt i flere opplag og hadde hatt et langt og sjeldent godt liv i bokhandlere.)

IMG_0619

IIIIK! Hvilke kasser er mine?

Gisp! Makulert! Ordet smaker like dårlig som ”nullet”. Jeg gikk rett i foreldre-panikk- fella. Enda jeg var ettertrykkelig advart. Såpass grusomt syntes jeg det var å tenke på det store metallgapet mine kjære babyer skulle dumpes nedi at jeg først hentet en hel bil med kasser sammen med bokbestefaren (pappa) som var minst like sjokkert som meg. En uke seinere tok jeg turen til Alnabru og SD igjen for å hente flere …

IMG_0623

På bokredningsekspedisjon!

Så nå står de her, da. Kassene mine. De tar opp et hjørne av fellesarealet i kjelleren. Sorry naboer! Jeg skal smugle flere ut på familielandstedet. Ta med meg bunker på forfatterbesøk. Forsøke å selge klassesett til kupp-pris. Og så lover jeg å tenke med hjernen, og ikke hjertet neste gang beskjeden kommer … Jeg skal i hvert fall forsøke.

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under bokliv, Forfatterliv, makulering, Uncategorized

Bok – den beste gaven!

I morgen er det desember. Søndag tente vi det første adventslyset. Grana i bakgården skinner i ettermiddagsmørket. Til tross for manglende snø og vinterstemning, ser jeg fram til en travel, men koselig, måned med juletreff, juleavslutninger på skoler og i barnehagen, julebord og julekonserter. Jeg gleder meg til gløgg, pinnekjøtt og lukten av mandarin. Planlegger å sende julekort. Er ikke helt i rute med kalendergavene. Langt mindre med julepresangene …

For en familie som vår, med unger i alle aldre, spenner gaveønskene vidt: Dyre vinterjakker, store og små elektroniske duppeditter, økonomisk støtte til utenlandsturer med kjæresten, lego i alle varianter og jordbær (?!) står på ønskelistene.

IMG_8633_thumb3Jeg husker ikke hva som sto på mine ønskelister. Men et minne lyser sterkt: Roen første juledag. Musikk på spilleren. Meg selv i sofakroken med en ny bok. AH! Uansett om mine barn ønsker seg det eller ei, vil jeg føre den tradisjonen videre.

Bok blir det til alle. Minst en!

Det vil jeg også oppfordre alle andre til. Gi bort bøker! Litteratur er den aller beste gaven. Det blir sjeldent feil (har man lest boka, er det jo bare å bytte). Styr bare unna de selvsagte bunkene, de oversatte og oppkjøpte plassene i bokhandelen. Støtt heller opp under utgivelser laget her i landet og kjøp norsk-skrevet (slik vi med glede kjøper nærmat av høy kvalitet og norsk design). Kjenner du en forfatter: Ta i mot tips, og kjøp gjerne noe skrevet av vedkommende. Selv om de ikke liker (=tør) å snakke så høyt om det, har de aller fleste bunkevis av egne titler som de mer enn gjerne selger 🙂

Så hvis noen er interessert i postkortsamlingen Hilsen fra Lykkelandet (coféetablebok som passer alle voksne) eller ungdomsromanen Charliblogg.

IMG_0666

Fersking-lettlest om Bjørnar og valpen.

IMG_0670

Skumle grøss for litt eldre barn.

IMG_0669

Bøkene om Sara som vil bli stjerne.

IMG_0672

Eller en av høstens tre ferske utgivelser: Scenegrøss, Julevalp eller Skiløperen:

IMG_0667

Jeg har et fint utvalg i mitt kjeller-utsalg! Bøkene kan kjøpes til kupp-pris, selvfølgelig med en personlig hilsen fra forfatteren om ønskelig. I tillegg har jeg tilgang på Steffen sine bøker, for eksempel Dødsengeler og korsfarerfakta.

Kom innom oss på St. Hanshaugen, send en sms eller be om å få tilsendt bok i posten! Kanskje rekker vi til og med å gjøre det julen og mørketiden egentlig burde handle aller mest om: Å stoppe litt opp, høre på stemningsfull musikk, tenne et lys og slå av en prat. Senke tempoet og bare være sammen. Eventuelt ligge i sofakroken med en god bok.

tvrejser_fodboldrejser_fodboldture_gave

Legg igjen en kommentar

Filed under bøker som gave

Hei igjen, Lørenskog!

IMG_0612For sjuende året på rad møter jeg alle fjerdeklassingene i Lørenskog. Det er noe fint med å komme tilbake til de samme stedene og de samme skolene. Tryggheten i det. Jeg vet hvordan det blir: At jeg må dra hjemmefra grytidlig disse tre dagene. Hvilke busser jeg skal ta. Jeg kjenner rommene jeg skal være i, vet hvor lærerværelsene er og hvor kaffetrakterne står.

IMG_0613

IMG_0617Og ikke minst, jeg kjenner ruta – distansen og veien mellom skolene. Jeg vet når jeg må bestille taxi for å rekke fram (fra Fjellhamar til Kurland), når jeg drar med meg trillekofferten bortover hovedveien (mellom Finstad og Solheim), for så humpedidump, å klatre opp gjennom skogen, gjennom borettslagene opp skrenten (til Åsen). Jeg blir smilende tatt i mot av de samme rektorene, de sammen resepsjonistene, og møter en del av de samme lærerne.

IMG_0616

Gårsdagens rute. Benterud – Rasta.

Vel, vel, trygghet og trygghet. Det er i så fall bare i øyeblikket. Det er selvfølgelig en av ulempene med jobben min. Jeg aner ikke når det plutselig tar slutt. Når ingen vil gi ut bøkene mine. Når oppdragsgiverne slutter å booke meg til skole- og biblioteksturnéer. Det er like spennende hvert eneste år. Bli det nok jobber? Nok penger? Inntil videre går det bra. Jeg har mer enn nok å gjøre. Så jeg får bare gjøre som alle andre frilansere. Krysse fingrene for at det fortsatt kommer til å fungere et år til. Og enda et. Og enda et.

IMG_0614-1

Stille før hordene kommer …

I dag dukket det opp en tilleggsutfordring. Norge, ass! Vær og føre. Vi glemmer (fortrenger?) hvordan det er fra gang til gang. For i dag var det såpeglatte veier og fortau. Det var bare så vidt jeg klarte å bevege meg. Bambi på isen med trillekofferten.

IMG_0632

Mulig det må bli taxi mellom skolene i dag hvis jeg i det hele tatt skal klare å komme fram … (Hvis det er mulig å få tak i bil.) Slitsomt! Samtidig: Det er litt som å ha hund. Ekstremt kontaktskapende. Både på bussen, på holdeplassen og ute i felten på skøytebane-asfalten. Vi støtter hverandre bortover, hjelper hverandre opp fra grøftekanten, heier og sjekker busstider for hverandre. Sjeldent har jeg prata med så mange ukjente folk før klokka åtte om morgenen. Og unga elsker det: «Så gøy!» Så takk for den opplevelsen, Lørenskog. Det var tross alt en ganske fin start på dagen. Kanskje ses vi igjen til neste år!

IMG_0634-1

Finstad skole før vaktmesteren har strødd.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Innlesningsrush!

Jeg befant meg i Nitro lydstudio med lesebriller, pastiller, store mengder vann og kaffe, og en stabel med leseløver. Cappelen Damm skal nemlig gi ut titlene som lydbøker for nedlastning/mp3, og jeg foretrekker (selvfølgelig!) å lese inn mine egne bøker selv.

IMG_1997

Forrige gang jeg var i studio for å lese inn en tekst, var i fjor med et utdrag fra Charliblogg til Gyldendals lærerbok Nye kontekst 8-10. Før det hadde jeg ikke lest inn lydbok siden Sara vil bli stjerne i 2005. Jeg har sunget i studio, så klart. Men det er faktisk noe ganske annet med sang enn med lesning. Andre utfordringer.

Også ved innlesning av tekst handler det om stemmekvalitet: Rytme, tempo, intonasjon, stil og tone. Men aller mest handler det om:

På hvilket tidspunkt jobber tarmene mest bråkete?

Romler magen mest når den er sulten?

Når kroppen er tørst?

Eller når magen nettopp har fått mat?

IMG_1995

Man stopper hver gang man blar. Ingen knitring fra bokside skal med, så det tar tid å lese inn lydbok. Men det er altså disse uforutsigbare menneskelydene man ellers aldri legger merke til som er det største hinderet …

En skuespiller og dreven innleser jeg pauset med i studio sa at hennes beste triks var lite mat. Faktisk å gå sulten. Gjennom hele dagen. Det hun tilførte var en jevn strøm bittesmå slurker kraftige smoothies. Et annet pro-triks er banan. Mange. I små biter.

For det er utrolig hvilke lyder som slipper igjennom gode micker. Et ørlite sukk fra magen. En liten vridning, eller forflytning, på stolen. Et kjeve-knak eller smatt i det munnen åpnes. En skarp vislende s. Dessuten: Hvordan dra skriket, eller høye stemmer, innover så det ikke peaker? For ikke å snakke om løvblåseren utenfor, heisen eller andre plutselige smell i bygningen.

Til tross for utfordringene. Så koselig det var å lese sine egne historier! Koselig, gøy og lærerikt. En del av tekstene leser jeg jevnlig på skolebesøk. Andre har jeg ikke åpnet på en stund. Det var derfor et hyggelig, maratonaktig gjensyn, og gjenhør, med Sara som vil bli stjerne, Bjørnar og valpen Hjalmar i alle slags situasjoner og mange godskumle grøss.

Hvorfor lærerikt? Jo, for når man leser så mange egne tekster på rad er det lett å legge merke til hvilke ord som går igjen. Hvilke ord som er skrevet ulikt i forskjellige bøker. Hvor lange, eller korte, tekstene egentlig er. (Det er for eksempel ganske stor lengdeforskjell mellom grøsserløvene mine …) Hvilke virkemidler som funker best, hvordan tekstene bygges opp og hvor skummel skummelt bør være.

IMG_1993

Ni leseløver gjorde jeg unna den første dagen. Fredag håper jeg å bli ferdig med de resterende seks, før lang-runden med ungdomsromanen Charliblogg midt i desember.

På fredag blir det mye banan og smoothie. I førjulstida tenkte jeg det kreves annet påfyll. Lurer på hvordan tarmene reagerer på gløgg, mandler, mandarin og appelsin?

Legg igjen en kommentar

Filed under studiojobb

Barnekultur og honorar

Hujedamej-jentene har laget en ny produksjon i forbindelse med feiringen av Pippis 70årsdag. Vi har funnet historier, pugget, arrangert og øvd inn nye låter hentet fra Pippi-repertoaret. Konsertforestillingen ble vist første gang på Bok og Bolle i Cappelen Damms lokaler lørdag 30. mai for stappfullt hus.

DSC_0532

Ryktene har gått, og vi har fått mange henvendelser fra bibliotek, kulturhus og litteraturhus. Mange ønsker å feire verdens sprekeste 70åring i løpet av året. Men ingen nye jobber er så langt booket.

Bookingen strander når spørsmål om honorar kommer opp. Nå er ikke vi griske. Vi ber om Musikernes fellesorganisasjons anbefalte minstetakst for denne typen spillejobber.

Men det blir nei, og beskjed om vi er alt for dyre. At vårt honorarkrav strekker seg langt utover det som var tenkt. Uansett scene. Hver eneste gang.

Hm … Jeg tviler på at de har problemer med å betale Ingebjørg Bratland med band eller Jo Nesbø. Honorarene deres er nok heller ikke minstetakst …

Jeg skjønner naturligvis at det er snakk om tilbud og etterspørsel. Dessuten er det annen betalingsvilje når det er opplegg for voksne. Når det gjelder barn er det annerledes. Kanskje med unntak av den ene gangen før jul foreldre, eller besteforeldre, tar med ungene på Plutti Plutti Pott, Nøtteknekkeren eller en forestilling på Nationaltheatret.

Men hvorfor skal barnekultur utenfor de aller største scenene nedprioriteres? Er ikke barn et like viktig publikum? De fremtidige voksne kulturbrukerne? Og hvorfor skal vi utøvere som jobber frilans med barnekultur honoreres så lavt?

17400_10152735964561862_5610454531718633372_nVi trekker fulle hus. Da vi spilte Hujedamej på Litteraturhuset i Oslo var køen lang. Mange ble avvist i døra på grunn av manglende plass. Og ja, vi liker det vi holder på med. Men at vi skal presses til å takke ja til honorar langt under minstetakst føles verken rettferdig eller riktig.

Det er hyggelig at de fleste barnearrangement er gratis. Men tenk over hvem som faktisk spanderer opplevelsen? Arrangøren, eller de som står på scenen?

Jeg tror vi foreldre er villig til å betale litt i døra, og dermed både støtte opp under gode barneoppsetninger, samt sikre at artistene på scenen blir anstendig betalt. Er ikke dette det samme som å være bevisst at klærne vi kjøper ikke sys av folk som tjener uanstendig lite? Eller at vi ønsker å bruke noen kroner ekstra på sunn og kortreist mat?

Jeg forestår at for eksempel bibliotek har lave budsjetter å rutte med, og at arrangementene der bør være gratis. Men kultur – og litteraturhus?

Jeg vil gjerne komme med en oppfordring til arrangører om å søke prosjektstøtte så de kan honorere skikkelig. Dessuten at de gjør seg kjent med hva som er minstehonoraret i 2015, og dropper setningen: ”Som du sikkert skjønner, er dette lavbudsjett.” Ja, da. Katta til naboen kan sikkert gjøre jobben gratis, men er det virkelig det de vil?

Nå lurer vi selvfølgelig på om de som mener vi er for dyre får andre profesjonelle utøvere til å stille. Flere jobber med vår ferdigstilte Pippi-produksjon blir det tydeligvis ikke …

(For ordens skyld: Vi fikk honoraret vi ba om på Bok og bolle.)

Legg igjen en kommentar

Filed under økonomi, barnekultur og honorar, Pippi70

Bokhai

229284_153596784706950_5062030_nKopervik bibliotek, Karmøy, inviterer i kveld unge lesere som har lest minst 30 bøker til en gedigen bokfest.

Det blir diplomer, t-skjorter, premier, fruktspyd og juice og møte med en ekte forfatter (meg).

For å bli en bokhai må man gå i 3.-7. Klasse, og ha lest minst 30 bøker i løpet av de siste fire månedene. Den som har lest aller flest sider får ekstra oppmerksomhet og premie!

Jeg digger slike leselystaksjoner! Syns det er helt topp at så mange bibliotek i Norge tar seg bryet med å arrangere, og ser at aksjonene virker. Det vrimler av unger i biblioteksfilialene, og interessen for å melde seg på er stor. Dessuten er det alltid stas å få lov til å være selve forfatterpremien. Jeg skulle i grunn ha pakket meg selv fint inn og bundet en stor rød sløyfe rundt magen. 🙂

tvrejser_fodboldrejser_fodboldture_gave

Legg igjen en kommentar

Filed under Forfatterliv, leselystaksjon

Det har jeg aldri prøvd, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare (Pippi)

Min jobb er mildt sagt veldig variert. Jeg har alltid mye forskjellig på gang. Konserter, forestillinger, undervisning og boktekster. Sjelden er to dager, eller to oppdrag, like.

Denne gangen var bestillingen:

2000x2000Emil%2Blite%2Bkvadrat_150x161Lag et fortellerverksted og skrivekurs med Astrid Lindgren som tema. Alle fjerdeklassingene i Tysfjord kommune i Nordland (27 stykker) skal samles på Drag skole til en 4 timer lang økt der de skal bli kjent med forfatteren Astrid Lindgren og karakterene hun skapte gjennom historier og sanger. I tillegg ønskes skrivetips: Hvordan skrive en historie så den blir morsom og spennende?

Joda, jeg kan en del om begge deler. Både om å skrive for, og med, barn, og ganske mye om Astrid Lindgren. Hujedamej-forestillingen har vi turnert med i mange år, vi lagde en spesialtilpasset vri i forbindelse med Emils 75 årsdag, og holder på med en til Pippi sin 70 årsdag som skal feires senere i vår.

Dessuten har jeg en del Astrid Lindgren-kompetanse i bunn. Jeg, som veldig mange andre, har grått meg gjennom Mio min Mio og Brødrene Løvehjerte. Ledd av Pippi, Emil og Karlson på taket og beundret Madikken og Ronja. Både i bok, film og på teater. Nå har jeg i tillegg sett dokumentaren ”Astrid” og lest meg enda mer opp. For jeg liker å være forberedt. Godt forberedt.

Per Pusling, barna i Bakkebygrenda og Lotta fra Bråkmakergata. Rasmus på Loffen, Mesterdetektiv Blomkvist og Koste-Kari. Det er så mange vidunderlige karakterer og historier å ta av!

Astrid Lindgren skrev om sterke jenter og ensomme gutter. En magisk blanding av det realistiske og det fantastiske. Det handler om sorg, glede, sykdom, død, kjærlighet og ekte vennskap. Om dyr og mennesker. Det gode og det onde. Fantasivenner. Eller er de egentlig det? Uansett utfordring: fattigdom, ensomhet og alle slags nedturer og sorger som hører med i et liv: Med kjærlighet og vennskap klarer ”barna” til Astrid Lindgren seg. Alltid! Ofte ved hjelp av en god porsjon vill fantasi, omsorg for, og fra, sine utvalgte kjære og masse humor. Onde tyranner, drager, villvetter, slemme voksne og fryktelige riddere – alt kan bekjempes. Alt kan beseires. Også kjedsomhet. For Astrid Lindgrens barn er mye alene, det vil si uten voksne. I en tid uten skjerm og internett.IMG_9047

Det er noe med Astrid Lindgrens historier. De virker. Fortsatt. Jeg tror noe av hemmeligheten er at hun behandlet alle barns følelser, innfall og opplevelser med den dypeste respekt og tok dem fullstendig på alvor. Hun levde seg inn, møtte barna på deres nivå, og berører dermed også barnet i oss alle. Om det var en forfatter jeg virkelig skulle ønske jeg hadde møtt, så er det Astrid Lindgren. For en inspirasjon og et forbilde!

IMG_9054Så her sitter jeg, da. Alene, på slitne Hamarøy Hotel, etter en flytur til Bodø og en tre timer lang kjøretur til Innhavet. Kofferten er fylt med bøker, utvalgte tekstbiter, sangtekster, noter og melodika. Jeg har powerpoint på macén, notater, rosiner og småting som kan brukes i kreative skiveøvelser.

I morgen formiddag skal jeg fore ungene med vidunderlige historier og sanger. Jeg gruer meg litt, for jeg vet jo ikke hvordan det kommer til å bli. Hva de kan, om opplegget i det hele tatt funker og hva vi rekker. Nå er heller ikke morgendagens utfordring så veldig farlig, men likevel: En del ting må man bare gjøre, hvis ikke er man ikke et menneske, bare en liten lort. (Jonatan Løvehjerte.)


IMG_9043-1

Legg igjen en kommentar

Filed under Astrid Lindgren, fortellerverksted, frilansliv, skrivekurs

Nye dks-satser i Akershus!

bokdag-hoberg-02Det er vel ingen hemmelighet at det er få som kan leve av å skrive barne- og ungdomsbøker. Boksalg går ned, royalties-utbetalingene er sjeldent høye, og få mottar stipend. Forfatteryrket, derimot, med alt som hører med, det kan man (så vidt) leve av. Jeg selv sper på med musiker-yrket, og er sjeleglad for at jeg har flere økonomisk vaklende kunstnerbein å stå på.

I mange år har hovedinntekten min kommet fra skolebesøk og skolesekk-turnéer. Dette året har vært travelt. For neste skoleår er kalenderen allerede smekkfull. Det er fint å møte leserne, jeg liker formidlingsbiten og elsker å se at jeg klarer å inspirere unger til økt lese- og skriveglede. Digger at de hvisker: ”Den nye drømmejobben min er å bli forfatter!” og ber om autograf når jeg går. Men, alle turnéene og skolebesøkene gjør jo at jeg får stadig mindre tid til å faktisk skrive, og jeg er ganske kjørt etter en dag med opplegg for haugevis av ukjente barn.

Dessuten: Jeg tjente mye mer på turnering for noen år siden, før skolesekk-satsen ble jevnet ut for alle kunstnergrupper. Selvfølgelig er det fint at det ikke er urettferdighet i systemet, men det føltes bittert å gå ned nesten 50% i inntekt. Hvorfor ble ikke heller de andre kunstnergruppene løftet opp til vårt, forfatternes, nivå? Den gangen ble det sendt ut strenge skriv om de plutselige, nyinnførte, lave satsene, med beskjed om at de ikke var forhandlingsbare. Dette var noe vi bare måtte godta, vi måtte være solidariske, men vi skulle vite at foreningene kjempet for bedre vilkår og høyere honorarer.

norske-kroner-300x264Snill jente som jeg er, beit jeg misnøyen i meg, og jobbet på. Selv om jeg for enkelte oppdrag jeg tidligere hadde fått en god slump penger for, plutselig måtte gjennomføre for 40% mindre i lønn. Jeg booket flere og flere turnéer for å klare meg økonomisk. I ettertid har jeg fått vite at enkelte forfattere IKKE godtok de dumpede 2012-satsen, og fortsatte å krever mer for skolebesøk og turnéer. Så rettferdighet, likhet og solidaritet ble det visst ikke likevel. Noen av oss jobbet mer, og mer, og mer, og mer. Mens andre … Skulle ønske jeg hadde visst det hele tiden. Og at oppdragsiverne ikke gjorde forskjell på oss. Men sånn er det jo: De som skriker høyest, får mest. De som tjener mest, kan jobbe minst (med den utøvende formidlingsbiten). De som jobber minst utøvende, får skrevet mest. De som får skrevet mest, får utgitt flest bøker. De som får utgitt flest bøker, får stipend. Vel, vel.

Uansett: I går tikket den glade beskjeden inn om at Akershus, som det første fylket, har gått inn for høyere dks-satser.

«Som største fylke i skolesekkordningen har Akershus ført forhandlinger med Kunstnernettverket, som består av fagfeltene scenekunst, film, litteratur, visuell kunst og musikk. Det er ventet at flere fylker i DKS-nettverket vil følge opp avtalen, men dette krever likevel at Kunstnernettverket fremforhandler individuelle avtaler med hvert fylke … Den viktigste endringen i avtalen er at kunstnerne sikres økte honorarer og bedre betingelser for reisedager. Honorarene har stått uendret siden 2012, og var nå modne for reforhandling i den reviderte avtalen skal gjelde fra 1. august 2015, med endring av lønns- og honorarsatsene også fra 1. januar 2016.» (Hentet fra dksakershus.no)

Økningen blir på 5% i første runde (fra 1. august): 2.730 per dag (lønn) og 3. 508 per dag (næring). Ved neste oppjustering (1. januar 2016) blir satsene 2. 894 (lønn) og 3. 718 (næring). Til sammen et løft på nesten 11 %. I tillegg skal utøver endelig godtgjøres med inntil 75% av taksten når man må reise, og overnatte, dagen før formidlingsdagen.

For meg er det ikke overraskende at nettopp Akershus er de første til å inngå en bedre avtale for sine utøvere. Av alle fylker jeg har turnert i, er Akershus et av de bedre. Der er alltid alt på stell! De er enkle å forholde seg til, og ikke minst: De legger opp dagene godt, og gjennomtenkt, for sine turnerende utøvere.

  • Det er sjeldent mer enn to gjennomføringer per dag, i motsetning til rå-kjør i andre fylker.
  • Første oppdrag er gjerne lagt til et tidspunkt som gjør det mulig å hjelpe til med morgen-logistikken hjemme før man reiser avgårde (for meg som bor i Oslo og har små barn).
  • Man får alltid noen timers ekstra betalt for forberedelse. Rett og rimelig, for hver gang er det oppfriskning som må gjøres, nye bøker som må bakes inn i opplegget og små vrier og tilpasninger i forhold til hvor man skal, og hvem man skal møte. I tillegg tar det mye tid å kontakte hver eneste skole på forhånd.
  • De arrangerer julebord og seminarer med faglig påfyll der vi utøverne kan treffe hverandre, produsentene og turnékordinatorene.

I motsetning: For ikke lenge siden ble jeg tilbudt 3200,- for å lage et 3-4 timer langt splitter nytt opplegg. For å komme meg til skolen måtte jeg fly langt, kjøre mange timer og overnatte. Da jeg svarte at jeg ikke kunne gjøre jobben for det honoraret, fikk jeg en små-sur beskjed tilbake om at diettpenger i hvert fall utgikk hvis jeg krevde mer enn minstesatsen.

Nei, takke meg til Akershus. Jeg er sjeleglad for at jeg har mange turnédager for dem også neste skoleår, og håper virkelig de andre fylkene er kjappe til å følge etter. Akershus tar oss, og jobben vår, på alvor. Det legges merke til!

Eldrid-med-bøker

Legg igjen en kommentar

Filed under økonomi, DKS, Forfatterliv