Tag Archives: mobbing

Ord i spor, blogging og mobbing

Folk har fordommer. Mange er proppfulle av misunnelse og forakt. Noen er så usikre på seg selv at de rakker ned på andre for å føle seg bedre. Mobbing har alltid vært aktuelt. Vi må alle lære oss å håndtere, og leve sammen med, andre. Også med mennesker vi ikke selv har valgt. Folk som irriterer oss, er annerledes og kanskje ikke er våre favoritt-personer. De finnes overalt. Blant klassekamerater, jobbkollegaer, treningskompiser, naboer, familien, venner og bekjente. Ikke bare må vi forholde oss til dem i virkeligheten, men også på nett. Sosiale medier er et viktig område for sosialisering og kommunikasjon. Kanskje særlig for ungdommer. I all form for kommunikasjon trør folk feil, blir misforstått eller går over streken med viten og vilje.

Som jeg pleier å si til ungdommene jeg møter på skolebesøk:

”Jeg er faktisk sjeleglad for at ikke sosiale medier fantes da jeg var på deres alder. Vi var også kjipe mot hverandre. Vi baksnakket, mobbet og stengte ute. Men jeg fikk i hvert fall (HELDIGVIS!!!) ikke utløp for min frustrasjon om andre på internett! Kanskje skrev jeg noen harmdirrende, hatefulle linjer i Pusur-skoledagboka som senere ble pakket vekk og nå ligger i en morken eske på loftet hos mamma. De sylskarpe ordene kom seg aldri videre. Rammet ikke dem, eller den, jeg i øyeblikket foraktet mest av alle. (Av grunner som jeg den dag i dag ofte ikke kan huske, og enda mindre forstå kunne bety noe … ) Nei! Takk og pris hadde jeg IKKE muligheten til å skrive dritt om andre, eller LESE DRITT OM MEG SELV, på nett!”

logo-ord-i-sporI dag åpner litteraturkonferansen Ord i Spor i Narvik. Tema for konferansen er ”Fra dystopi til blogg og forbannet løgn.” Jeg har pakket kofferten og er spent foran kveldens foredrag om ungdomsromanen min»Charliblogg» og mobbing på nett på Festivalkroa kl. 18. I morgen treffer jeg elever ved Narvik Videregående skole. Det blir enda mer spennende …

Det er stadig oppslag i avisene om nettvett og nettmobbing. Landsdekkende anti-mobbekampanjer reiser fra by til by. På hver eneste skole jeg besøker henger det plakater med setninger som omhandler tiltak mot mobbing, både på internett og i virkeligheten: Man skal vise respekt. Man skal inkludere. Man skal ta vare på hverandre. Alle typer mennesker er velkomne.

Likevel, mobbing er, og har alltid vært, en stor og vond del av veldig mange barn og 9788202390631ungdommers hverdag. Også på skoler, og i miljøer der man i utgangspunktet håper de voksne følger med og påser at slikt ikke forkommer. For vi vet jo at det ikke stemmer. At ingen kan ha full oversikt. Mobbing foregår dessuten ofte under radaren til de voksne, og på arenaer der voksne ikke er tilstede. Alt oppdages ikke. Alt kan ikke tas, rett og slett fordi det er for diffust, selv om det er ekstremt tydelig for den som blir rammet. Et blikk. Et hånlig flir. Manglende likes på instagram. Å bli oversett, gjort usynlig. Mye meldes ikke fra om. For i mange tilfeller vet den som blir plaget at det da bare blir verre…

Jeg ser det i øynene til elevene jeg møter på skolebesøk. Mobbing er noe de kjenner godt til, og vet mye om. Jeg spør dem også. Direkte. ”Opp med hånda alle som har erfaring med mobbing. Enten stått i det selv, eller sett det skje!” Alle hender i været. ”Opp med hånda de som ALDRI har lest stygge ting om andre på nett.” Ingen hender i været. For å forsikre meg: ”Opp med hånda de som HAR LEST stygge ting om andre på nett.” Alle hendene i været. Alltid.

Skulle ønske det var så enkelt som sjuåringen min uttalte. ”Jeg kan en regel som løser alt,” utbrøt han en dag vi diskuterte mobbing rundt middagsbordet. ” Vær mot andre slik du vil at de skal være mot deg!”

Og ja. Faktisk. Kardemommeloven, inkludert i de aller fleste store religioner og livssyn som den gyllne regel, nestekjærlighetsbudet eller gjensidighetsprinsippet funker som bare det den. Fortsatt. Også på internett.

(Teksten er en omskriving av et blogginnlegg jeg tidligere har publisert på ubok.no)

bilde

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under blogging, Bok og blogg, Charliblogg, Uncategorized

Mobbing i virkeligheten og på nett

Enda en gang er jeg på DKS-turné til 9. klassinger i Akershus med Charliblogg. Selv om det er to år siden romanen kom, viser det ser fortsatt å være et aktuelt tema. Selvfølgelig. Nye ungdommer vokse til. Alle må lære seg å leve med, og i, en digital hverdag der sosiale medier er et av deres viktigste områder for sosialisering, og kommunikasjon med andre mennesker. Mange trør feil, mange blir utstengt, mange blir plaget. Også på sosiale medier. Som jeg pleier å si til ungdomsskoleelevene jeg møter: ”Jeg er sjeleglad for at ikke internett, og sosiale medier, fantes da jeg var på deres alder. Vi var også kjipe mot hverandre. Baksnakket, mobbet og stengt ute, men jeg fikk i hvert fall ikke (HELDIGVIS!!!) utløp for min frustrasjon om andre på internett! PUH! Kanskje skrev jeg noen linjer i Pusur-skoledagboka som senere ble liggende i en morken eske på låven på landet. Takk og pris hadde jeg ikke muligheten til å skrive dritt om andre, eller lese dritt om meg selv, på nett …” Ungdomstida var vanskelig nok som den var. Jeg vet jammen ikke hvordan jeg selv hadde taklet det tilleggsmomentet, den ekstra arenaen, som internett og sosiale medier er for mobbing og utestengning.

Bare i går var det et digert oppslag i Aftenposten om nettvett og nettmobbing via kampanjen BRUK HUE, som jeg selv var publikum på for noen år siden (ikke som en del av research til Charliblogg, men som ungdomsskolemamma.)

Aftenposten onsdag 12. november 2014

Aftenposten onsdag 12. november 2014

På hver eneste skole jeg besøker henger det plakater og setninger som omhandler tiltak mot mobbing, på internett og i virkeligheten: Man skal vise respekt, inkludere og ta vare på hverandre – alle typer mennesker er velkomne. Likevel, mobbing er, og har alltid vært, en stor og vond del av veldig mange barn og ungdommers hverdag. Også på skolen og i miljøer der man i utgangspunktet håper de voksne følger med og påser at slikt ikke forkommer. For vi vet jo at det ikke stemmer. At mobbing ofte foregår under radaren til de voksne, og på arenaer der voksne ikke er tilstede. Alt oppdages ikke. Mye kan man ikke melde fra om selv, for i mange tilfeller vet den som blir plaget at det da bare blir verre…

Dette fikk vi en vond påminnelse om i helga da vi på vg.no kunne lese historien om Odin som bare ble 13 år etter årevis med trakassering og dårlig behandling i sin skolehverdag.

Uff! Jeg ser det i blikkene til elevene jeg møter hver eneste dag når vi snakker om mobbing. De innrømmer det også. Dette er noe de kjenner godt til og vet mye om. Samtlige har erfaringer, og kjipe opplevelse. Både i virkeligheten og på nettet.

Skulle ønske det var så enkelt som sjuåringen min uttalte: ”Jeg kan en god regel,” utbrøt han. ”Man skal være mot andre som man vil at andre skal være mot deg!” Og ja. Faktisk. Kardemommeloven (som også er inkludert i de aller fleste store religioner og livssyn som den gyldne regel, nestekjærlighetsbudet eller gjensidighetsprinsippet), funket like bra da den kom, som nå. Også på internett.

Legg igjen en kommentar

Filed under Charliblogg, fordommer, forfatterbesøk, mobbing