Tag Archives: regi

Den uslepne diamanten på Ila ungdomsskole

For sjette året på rad jobber jeg som instruktør for niendeklasseforestillingen ved Ila ungdomsskole, avd. Nordpolen. I fjor satt vi opp en versjon av Hakkebakkeskogen. Årene før Løvenes konge, Snøhvit, Grease og Peter Pan. I år er det Aladdin – den uslepne diamant vi jobber med.

Manusgruppa begynte å skrive i januar, og de har fått jevnlige besøk av meg i tillegg til hjelp fra lærerne. I litt over to uker på tampen av semesteret legges alt vanlig skolearbeid vekk. I denne perioden opprettes det band, skuespiller- og dansegrupper. Det produseres egendesignede kostymer. Elevene snekrer, sprayer og maler kulisser. De bloggoppdaterer, skriver program, fotograferer, tegner, lager plakater, billetter og baker kaker til salg før forestillingen. Det lages videoinnslag. Spilles inn lyder. Noen holder kontroll på lyd og lys. Det er utrolig mange småting å holde styr på, og mange får virkelig prøvd seg.

IMG_9320-1Som på kostymegruppa i år: Dit kom ungdommer som aldri tidligere har holdt i et strykejern. Som de første dagene verken kunne tre en symaskin, langt mindre sy. Nå får de et tøystykket, klipper, legger opp og syr ikke bare sjal, men vester, kjole, turbaner osv. Arbeid som læreren gledesstrålende forteller SELVSAGT gjør dem mye bedre rustet til å klare oppgavene i kunst og håndverk neste år. For ikke snakke om å designe og sy senere i livet. De har rett og slett tilegnet seg en helt ny kompetanse. Og blitt trygge. Fordi de har fordypet seg over så mange dager. Det er vidunderlig å se elevene gjøre noe annet enn vanlig, og vise helt andre sider, sier lærerne.

Trinnet blir blandet. Nye vennskapsbånd oppstår. Folk jobber tett med medelever de aldri tidligere har snakket med. De blir utfordret, fortviler og mestrer. Mange blomstrer, overrasker seg selv og omgivelsene. De støtter og backer hverandre. Resultatet (uansett hvor kaotisk det alltid virker dagen før premieren) blir alltid nydelig og proft. Og det blir veldig tydelig at alle som bidrar er viktige. Hver scenearbeider, hver sminkør, hver blomstermaker. At dette får de til fordi de jobber SAMMEN. Det er nesten magisk!

IMG_9408

Talent man ikke ante noen ting om blir avdekket, og HVER ENESTE GANG stråler uventede stjerner både bak, og på, scenen. Det hørte mer med til regelen, enn til unntaket, at minst en av dem som tilhører trinnets utfordringer får en betydelig oppgave, kommer presis, jobbet fokusert og lærere feller tårer under premieren.

Selvfølgelig er det alltid noen utskudd. Et knippe elever som ikke fungerer like bra. Også under slike prosjekt. Men det er de samme som trenger tett oppfølging i en ordinær skolehverdag. For resten av trinnet er ukene en gave. Et vanvittig godt samholds- og samarbeidsgrunnlag for tiendeklasse er lagt.

IMG_9417Som når kontaktlærer måper når jeg forteller hvem jeg har plukke ut til spesielt tiltrodde oppgaver. Når en av gutta i bandet synger så jentene griner. Når jeg spør en elev:” Kan du lede dette, for deg stoler jeg på,” og får svaret: ”Det har aldri noen sagt til meg før.” Når vi har jobbet i mange timer, skoleklokka ringer og de ber: ”Kan vi ikke ta scenen en gang til?” Jo, da vet jeg at jeg er på rett plass, og at vi har fått til noe. Noe helt unikt.

IMG_9410

Jeg blir oppriktig glad i ungdommene. Jeg investerer alt av energi og kreativ hjernekapasitet sammen med de engasjerte, inkluderende lærerne. Det føles alltid tomt etter forestillingsukene på Ila …

Nå har jeg fått beskjed om at Aladdin kan blir den aller siste oppsetningen. Neste år flytter ungdomstrinnet til Fagerborg. I tillegg til at forholdene blir større, er den nye ledelsen i tvil om hvor faglig fundert arbeidet disse ukene er. Jeg håper de ombestemmer seg når de ser kveldens premiere! Jeg er nemlig overbevist om at disse intense jobbuker ikke bare er et minne for livet, men at de er viktige på så ufattelig mange områder. Både innenfor, og utenfor, læreplanen.

Jeg håper virkelig ikke vi pakker vekk myggene og kostymekassene for alltid når vi rydder sammen etter siste forestilling i morgen. Det ville være et  tap for fremtidige niendeklassinger på St. Hanshaugen. Ikke fjern diamanten på Ila!

images-18

Legg igjen en kommentar

Filed under fine ungdommer, frilanslivet, instruktørjobb, skoleforestilling

Og til slutt i gryta slipper jeg til slutt … et kilo pepper!

images-10Eller en masse nøtter. Ikke i pepperkakedeigen, men i cakepopsene. Noe om kan bli et kjempeproblem for dem med nøtteallergi. Som Mikkel har. Dessuten har han stjålet kakene, og ikke kjøpt dem på ærlig vis. Og som alle sikkert vet – mat som er kjøpt, eller, jobbet for, smaker MYE bedre enn mat som er stjålet…

For sjette året på rad er jeg booket til å jobbe med regi til Ila ungdomsskole, avdeling Nordpolen, sin niendeklasseforestilling. I fjor satt vi opp en versjon av Løvenes konge. Årene før Snøhvit, Peter Pan og Grease. I år er det en slags Hakkebakkeskogen vi jobber med. Det er et fantastisk privilegert prosjekt niendeklassingene har mot slutten av skoleåret på Ila! I tre hele uker legges alt vanlig skolearbeid til side, og niendetrinn driver kun med dette: I de fleste tilfeller en slags musikal, med egenskrevne tekster, helt andre låter og kule koreografier.

41

For meg personlig er det ekstra gøy å være med på disse forestillingene, fordi prosjektet likner så veldig det jeg beskrev i min barnebokdebut Sara vil bli stjerne lenge før jeg visste at slike prosjekter faktisk eksisterte. Året etter bokdebuten var første gang jeg ble booket som sanginstruktør til noe tilsvarende. Det var til prosjektet Musikal Crash Course som på den tiden ble arrangert av Musikk i Skolen. Da var det ulike Osloskoler som fikk besøk av en gjeng instruktører, blant annet meg, som satte opp Grease med niende trinn og Annie med fjerde trinn. Også et unikt tilbud som jeg virkelig håper blir igangsatt igjen! Unikt fordi elevene fikk jobbe tverrfaglig og fokusert på felt de kanskje tidligere ikke hadde vært borti. Enestående fordi alle fikk være med. Instruktørene utenfra gjennomførte sang, dans og skuespillaudition uten å kjenne noen på forhånd. Mange ble overrasket over en del av dem som ble plukket ut til store roller … Trinnet ble blandet, nye vennskapsbånd oppsto, talenter man ikke ante noen ting om ble avdekket og ofte, i hvert fall var det slik da vi jobbet med Musial Crash Course, strålte fullstendig uventede stjerner bak, og på scenen. Det hørte mer med til regelen, enn til unntaket, at minst en av skolens verste bøller fikk en betydelig rolle, stilte på skolen, jobbet fokusert og måpende lærere og foreldre felte tårer under premieren.

bilde-45Vel, vel .. vi får se om det blir tårefelling under premieren på Hakkebakkeskogen 11 juni. Nå har vi bare jobbet seks dager, og veien fram til pemieren er fortsatt lang. Jeg skal dessuten en uke på turné, og derfor må forlate skuespillere, sangere, dansere, scenearbeidere, kulissgruppe, media, kostyme, sminkefolk og band. IIIK! Heldigvis er jeg på plass igjen dagen før premieren, og med så mange dyktige og engasjerte lærere (og elever!) er jeg sikker på at de klarer seg helt fint uten meg. Men denne uka: I går, i dag og i morgen, og forrige, er jeg oppslukt og ivrig jobbende med Hakkebakke-gjengen. Og det må jeg virkelig si: Skole er veldig gøy når skole er dette!

Legg igjen en kommentar

Filed under ila skole