Tag Archives: Sara vil bli stjerne

Innlesningsrush!

Jeg befant meg i Nitro lydstudio med lesebriller, pastiller, store mengder vann og kaffe, og en stabel med leseløver. Cappelen Damm skal nemlig gi ut titlene som lydbøker for nedlastning/mp3, og jeg foretrekker (selvfølgelig!) å lese inn mine egne bøker selv.

IMG_1997

Forrige gang jeg var i studio for å lese inn en tekst, var i fjor med et utdrag fra Charliblogg til Gyldendals lærerbok Nye kontekst 8-10. Før det hadde jeg ikke lest inn lydbok siden Sara vil bli stjerne i 2005. Jeg har sunget i studio, så klart. Men det er faktisk noe ganske annet med sang enn med lesning. Andre utfordringer.

Også ved innlesning av tekst handler det om stemmekvalitet: Rytme, tempo, intonasjon, stil og tone. Men aller mest handler det om:

På hvilket tidspunkt jobber tarmene mest bråkete?

Romler magen mest når den er sulten?

Når kroppen er tørst?

Eller når magen nettopp har fått mat?

IMG_1995

Man stopper hver gang man blar. Ingen knitring fra bokside skal med, så det tar tid å lese inn lydbok. Men det er altså disse uforutsigbare menneskelydene man ellers aldri legger merke til som er det største hinderet …

En skuespiller og dreven innleser jeg pauset med i studio sa at hennes beste triks var lite mat. Faktisk å gå sulten. Gjennom hele dagen. Det hun tilførte var en jevn strøm bittesmå slurker kraftige smoothies. Et annet pro-triks er banan. Mange. I små biter.

For det er utrolig hvilke lyder som slipper igjennom gode micker. Et ørlite sukk fra magen. En liten vridning, eller forflytning, på stolen. Et kjeve-knak eller smatt i det munnen åpnes. En skarp vislende s. Dessuten: Hvordan dra skriket, eller høye stemmer, innover så det ikke peaker? For ikke å snakke om løvblåseren utenfor, heisen eller andre plutselige smell i bygningen.

Til tross for utfordringene. Så koselig det var å lese sine egne historier! Koselig, gøy og lærerikt. En del av tekstene leser jeg jevnlig på skolebesøk. Andre har jeg ikke åpnet på en stund. Det var derfor et hyggelig, maratonaktig gjensyn, og gjenhør, med Sara som vil bli stjerne, Bjørnar og valpen Hjalmar i alle slags situasjoner og mange godskumle grøss.

Hvorfor lærerikt? Jo, for når man leser så mange egne tekster på rad er det lett å legge merke til hvilke ord som går igjen. Hvilke ord som er skrevet ulikt i forskjellige bøker. Hvor lange, eller korte, tekstene egentlig er. (Det er for eksempel ganske stor lengdeforskjell mellom grøsserløvene mine …) Hvilke virkemidler som funker best, hvordan tekstene bygges opp og hvor skummel skummelt bør være.

IMG_1993

Ni leseløver gjorde jeg unna den første dagen. Fredag håper jeg å bli ferdig med de resterende seks, før lang-runden med ungdomsromanen Charliblogg midt i desember.

På fredag blir det mye banan og smoothie. I førjulstida tenkte jeg det kreves annet påfyll. Lurer på hvordan tarmene reagerer på gløgg, mandler, mandarin og appelsin?

Legg igjen en kommentar

Filed under studiojobb

Og til slutt i gryta slipper jeg til slutt … et kilo pepper!

images-10Eller en masse nøtter. Ikke i pepperkakedeigen, men i cakepopsene. Noe om kan bli et kjempeproblem for dem med nøtteallergi. Som Mikkel har. Dessuten har han stjålet kakene, og ikke kjøpt dem på ærlig vis. Og som alle sikkert vet – mat som er kjøpt, eller, jobbet for, smaker MYE bedre enn mat som er stjålet…

For sjette året på rad er jeg booket til å jobbe med regi til Ila ungdomsskole, avdeling Nordpolen, sin niendeklasseforestilling. I fjor satt vi opp en versjon av Løvenes konge. Årene før Snøhvit, Peter Pan og Grease. I år er det en slags Hakkebakkeskogen vi jobber med. Det er et fantastisk privilegert prosjekt niendeklassingene har mot slutten av skoleåret på Ila! I tre hele uker legges alt vanlig skolearbeid til side, og niendetrinn driver kun med dette: I de fleste tilfeller en slags musikal, med egenskrevne tekster, helt andre låter og kule koreografier.

41

For meg personlig er det ekstra gøy å være med på disse forestillingene, fordi prosjektet likner så veldig det jeg beskrev i min barnebokdebut Sara vil bli stjerne lenge før jeg visste at slike prosjekter faktisk eksisterte. Året etter bokdebuten var første gang jeg ble booket som sanginstruktør til noe tilsvarende. Det var til prosjektet Musikal Crash Course som på den tiden ble arrangert av Musikk i Skolen. Da var det ulike Osloskoler som fikk besøk av en gjeng instruktører, blant annet meg, som satte opp Grease med niende trinn og Annie med fjerde trinn. Også et unikt tilbud som jeg virkelig håper blir igangsatt igjen! Unikt fordi elevene fikk jobbe tverrfaglig og fokusert på felt de kanskje tidligere ikke hadde vært borti. Enestående fordi alle fikk være med. Instruktørene utenfra gjennomførte sang, dans og skuespillaudition uten å kjenne noen på forhånd. Mange ble overrasket over en del av dem som ble plukket ut til store roller … Trinnet ble blandet, nye vennskapsbånd oppsto, talenter man ikke ante noen ting om ble avdekket og ofte, i hvert fall var det slik da vi jobbet med Musial Crash Course, strålte fullstendig uventede stjerner bak, og på scenen. Det hørte mer med til regelen, enn til unntaket, at minst en av skolens verste bøller fikk en betydelig rolle, stilte på skolen, jobbet fokusert og måpende lærere og foreldre felte tårer under premieren.

bilde-45Vel, vel .. vi får se om det blir tårefelling under premieren på Hakkebakkeskogen 11 juni. Nå har vi bare jobbet seks dager, og veien fram til pemieren er fortsatt lang. Jeg skal dessuten en uke på turné, og derfor må forlate skuespillere, sangere, dansere, scenearbeidere, kulissgruppe, media, kostyme, sminkefolk og band. IIIK! Heldigvis er jeg på plass igjen dagen før premieren, og med så mange dyktige og engasjerte lærere (og elever!) er jeg sikker på at de klarer seg helt fint uten meg. Men denne uka: I går, i dag og i morgen, og forrige, er jeg oppslukt og ivrig jobbende med Hakkebakke-gjengen. Og det må jeg virkelig si: Skole er veldig gøy når skole er dette!

Legg igjen en kommentar

Filed under ila skole