Tag Archives: skolebesøk

Kvalitetsovernatting

I jobben som barnebokforfatter på skolebesøk (les: omreisende litteraturformidler) har jeg i løpet av de siste ti årene overnattet mange ymse steder i Norge. Ved fjord, på fjell, i byer og i bygd. For det meste er overnattingsstedet helt greie. Sjokkerende ofte er de fryktelig stusselige. Se tidligere innlegg Hotell? Motell? Veikro-overnatting? En sjelden gang er de HELT FANTASTISKE!

IMG_1859

Lier gård

Som nå: På Lier gård i Ringsaker. Etter å ha tilbrakt søndagskvelden først ventende på forsinket tog fra Oslo. Deretter stående som sild i tønne, tett i tett med hjemreisende VM-publikum, helt til Hamar (teite meg hadde tilfeldigvis på meg Mariusgenser, og ble tatt for å være en av VM-bermen). Omsider ble det plass til meg, mot kjøreretning selvfølgelig, det siste korte strekket ved siden av en høylytt festkar med sprit i colaflaska. Jeg som skulle bruke timene på å lese korrektur og skrive! Irritert, sliten, sint og svett trampet jeg av toget på Brumunddal stasjon.

Da var det vidunderlig å komme fram til Ingerine som eier og driver Lier gård. Her var stearinlysene tent. Det spraket i peisen og duftet fristende av hjemmelaget lasagne. Alt til ære for meg!

IMG_1849

Å, lykke!

smijernseng1

Foto: Liergard.no

Lier gård er en del av Mjøsgårdene. En sammenslutning av 13 gårder som ligger rundt Mjøsa og tar i mot selskaper, kurs, tilbyr overnattinger og driver aktiviteter i flotte naturområder. De som driver gårdene er opptatt av kulturhistorien, serverer vidunderlig mat laget av lokale råvarer og åpner rett og slett sine hjem for gjestene.

bord-hand

Foto: Liergard.no

IMG_1852

Våkne opp til denne utsikten …

På et sted som Lier gård er du garantert sjelefred, nattero, en velkomst som om du var en i familien og nydelig mat. Det er helt magisk. Dropp veikro-overnatting og frityrstekt rødspette med pommes frittes, kinakål og thousand island. Prøv en gård som Lier i stedet!

dessert1

Foto: Liergard.no

IMG_1869

På Lier gård er starinlysene alltid tent

 

 

1 kommentar

Filed under Forfatterliv, omreisende formidler, overnattingssteder, Uncategorized

Tilbakekomst

Det var først da jeg balanserte leiebilen over issvullene på vei vekk fra skolen at jeg så det. Huset. Selveste bygningen! Jeg bråstoppet. Svingte inn på parkeringsplassen til tross for at jeg hadde knapt med tid mellom skolene. En underlig følelse spredte seg. For her, på denne skolen som jeg var i ferd med å forlate, hadde de vært skjønt enige om hvilken bok jeg skulle lese utdrag fra. Scenegrøss. Hver dag når jeg er på skolebesøk spør jeg elevene om hva de ønsker å høre. De velger ALLTID skummelt. På første skole i dag falt valget på Skiløperen. Senere på dagen ville de helst høre Skolespøkelset, men her, på Sørskogbygda skole, ønsket de altså Scenegrøss.

Da jeg gikk ut av bilen, gjenkjente jeg den. Den iskalde fornemmelsen jeg fikk vinterdagen for fire år siden da jeg spilte forestillingen Hujedamej i dette gamle samfunnshuset. For uansett om vi hadde lag på lag med ullklær under kostymene, frøs vi. Kulden kom snikene. Den satt liksom i veggene. I tillegg til gufset som fikk meg til å løpe det forteste jeg kunne tilbake til de andre da jeg var ferdig på do i kjelleren.

IMG_1431

For meg ble den iskalde følelsen utgangspunktet for en bok. For Scenegrøss. Om Lisa med prestasjonsangst som skal synge konsert i den gamle bygdestua som egentlig ikke lenger er i bruk. Fordi noe sitter igjen i veggene. En gang døde et ungt sangtalent i bygda like før en viktig konsert. Siden den gang har jenta kastet ut alle som forsøker å oppholde seg i kulturhuset. Blant annet ved hjelp av kulden. Så flytter koret til Lisa inn …

Min historie er selvfølgelig fantasi og vrøvl. Løgn og diktning fra ende til annen. Men det var her idéen oppsto. Da var det jo litt artig at elevene på skolen rett over gata absolutt ville høre fra nettopp den boka …

IMG_2671

Scenegrøss under litt varmere forhold. 

Legg igjen en kommentar

Filed under Forfatterliv, Scenegrøss, skolebesøk, Uncategorized

Hei igjen, Lørenskog!

IMG_0612For sjuende året på rad møter jeg alle fjerdeklassingene i Lørenskog. Det er noe fint med å komme tilbake til de samme stedene og de samme skolene. Tryggheten i det. Jeg vet hvordan det blir: At jeg må dra hjemmefra grytidlig disse tre dagene. Hvilke busser jeg skal ta. Jeg kjenner rommene jeg skal være i, vet hvor lærerværelsene er og hvor kaffetrakterne står.

IMG_0613

IMG_0617Og ikke minst, jeg kjenner ruta – distansen og veien mellom skolene. Jeg vet når jeg må bestille taxi for å rekke fram (fra Fjellhamar til Kurland), når jeg drar med meg trillekofferten bortover hovedveien (mellom Finstad og Solheim), for så humpedidump, å klatre opp gjennom skogen, gjennom borettslagene opp skrenten (til Åsen). Jeg blir smilende tatt i mot av de samme rektorene, de sammen resepsjonistene, og møter en del av de samme lærerne.

IMG_0616

Gårsdagens rute. Benterud – Rasta.

Vel, vel, trygghet og trygghet. Det er i så fall bare i øyeblikket. Det er selvfølgelig en av ulempene med jobben min. Jeg aner ikke når det plutselig tar slutt. Når ingen vil gi ut bøkene mine. Når oppdragsgiverne slutter å booke meg til skole- og biblioteksturnéer. Det er like spennende hvert eneste år. Bli det nok jobber? Nok penger? Inntil videre går det bra. Jeg har mer enn nok å gjøre. Så jeg får bare gjøre som alle andre frilansere. Krysse fingrene for at det fortsatt kommer til å fungere et år til. Og enda et. Og enda et.

IMG_0614-1

Stille før hordene kommer …

I dag dukket det opp en tilleggsutfordring. Norge, ass! Vær og føre. Vi glemmer (fortrenger?) hvordan det er fra gang til gang. For i dag var det såpeglatte veier og fortau. Det var bare så vidt jeg klarte å bevege meg. Bambi på isen med trillekofferten.

IMG_0632

Mulig det må bli taxi mellom skolene i dag hvis jeg i det hele tatt skal klare å komme fram … (Hvis det er mulig å få tak i bil.) Slitsomt! Samtidig: Det er litt som å ha hund. Ekstremt kontaktskapende. Både på bussen, på holdeplassen og ute i felten på skøytebane-asfalten. Vi støtter hverandre bortover, hjelper hverandre opp fra grøftekanten, heier og sjekker busstider for hverandre. Sjeldent har jeg prata med så mange ukjente folk før klokka åtte om morgenen. Og unga elsker det: «Så gøy!» Så takk for den opplevelsen, Lørenskog. Det var tross alt en ganske fin start på dagen. Kanskje ses vi igjen til neste år!

IMG_0634-1

Finstad skole før vaktmesteren har strødd.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Brakkebibliotek og (fugle)bokhus!

Skogen var tett. Jeg hadde kjørt lenge. GPS ´en fortalte at jeg nærmet meg målet. En av Kongsvingers utkantskoler: Finnskogen Montessoriskole i Lundersæter. Jeg parkerte og bega meg opp mot skolebygningen. Bråstoppet halvveis.

Jeg satt fra meg sekken og bagen. Gikk nærmere. Forsøkte å åpne døra. Stengt. Kristin Mæsøy, lærer og daglig leder, hadde sett meg fra vinduet og kom løpende ut med nøkkel.

Fantastisk! utbrøt jeg og ga henne spontant en klem.

IMG_0161 2

Hun forklarte: Skolen trengte mer plass, og i påvente av utbygning hadde hun kommet på den geniale tanken å leie en brakke. På månedsbasis. Inntil utbygningen var et faktum. Brakka skulle ikke huse elever. Nei, brakka skulle være skolens bibliotek!

IMG_0162

”Nøkkelringen” er snekret av vaktmesteren. Så stor at den er umulig å stappe i lommen, miste i gresset eller glemme igjen i hylla.

IMG_0154

Her er det plass til alle skolens bøker:

IMG_0153

Neste geniale bokpåfunn hang like ved inngangsdøra: Bokhuset.

IMG_0165

IMG_0156Dette vesle huset nyter alle bygdefolk godt av. Når som helst. Døra er aldri låst. Man tar med seg en bok man er lei, stempler den, og bytter den inn i boka man vil ha fra samlingen i huset. Et samarbeidsprosjekt mellom Kongsvinger bibliotek, innsatte ved Kongsvinger fengsel som har snekret og skoleelevene som har dekorert. (Slike bokhus finnes både i Brandval, Austmarka og Lundersæter)

I tillegg: Samtlige av mine bøker var bestilt, og kjøpt, i anledning forfatterbesøket!

IMG_0159

Wow! For et sted! Jeg er så imponert over de fantastiske løsninger man kan finne dersom man er villig til å tenke litt utenfor boksen (les: innafor brakka;-))

Eksempel til etterfølgelse: Brakkebibliotek!

Eksempel til etterfølgelse: Brakkebibliotek!

Legg igjen en kommentar

Filed under bibliotek, bokhus, Forfatterliv, skoleturné

Jeg?! En viktig person for lese- og skriveopplæringen i Asker?!

Igjen er jeg på forfatterbesøk-runde for femtetrinn i Asker. Da jeg fikk tilsendt turnéplanen fra kultur.akershus i høst, skyndte jeg meg å svare: Stemmer dette? Alle disse skolene besøkte jeg forrige skoleår! Da fikk jeg tilbake: Nei, ikke feil. Det er DEG de vil ha. ”Barnebokforfatter Eldrid Johansen er blitt en viktig person for lese- og skriveopplæringen i Askerskolene,” kom det på mail. Så utrolig hyggelig! Jeg vet jo at jeg kan formidle, og at jeg fikser denne jobben bra. Det ser jeg i blikkene til de engasjerte elevene, som selv om det er seint på fredag ettermiddag sitter knyst stille og vil høre mer. At de gleder seg til besøk fra meg, og er godt forberedt, har jeg virkelig fått oppleve denne uka. Mange steder blir jeg rett og slett mottatt som en superstjerne. De har printet ut bilder, laget plakater, satt sammen faktabokser om meg som henger på veggene og jeg får koselige kort og hilsener når jeg drar. IMG_8704-1 IMG_8705De fleste stedene har elevene lest flere av bøkene mine. Ofte har de forberedt spørsmål. På Hvalstad skole i dag morges ble jeg nesten vippet av pinnen! Der hadde de rett og slett hatt ”Eldrid Johansen” som prosjekt fra etter vinterferien. De hadde lest seg så godt opp på meg på nettet, at jeg måtte avklare tvils-spørsmål de hadde fått feil på prøven (Prøven!? :-)): Har jeg to sønner og en stesønn som det står på enkelte nettsider? Har jeg en datter i tillegg?! Er jeg utdannet religionshistoriker? Hva er det egentlig med denne tidligere naboen min, 97 år gamle Elna, som på et av bildene på bloggen har en papp-eske over hodet? Stemmer det at Rikke Fjeld Jansen (som har illustrert flere av grøss-løvene mine) liker best å være under vann på jakt etter blekkspruter på fritiden? Er jeg virkelig 42 år?! Jeg får varme klemmer, skriver uendelig mengder med autografer og må LOVE å komme igjen. Så om barn – og ungdomsbokforfattere ikke får så mye oppmerksomhet ellers, slik at vi av og til tviler på om jobben vår er viktig, eller i det hele tatt betyr noe for noen, så får vi det virkelig igjen når vi møter leserne! TUSEN TAKK!

Legg igjen en kommentar

Filed under den kulturelle skolesekken, Forfatterliv

Skrivedag i norsk hovedmål basert på «Charliblogg.»

9788202390631Noen ganger funker det bare. Tema, tidspunkt og setting – alt stemmer. Som da jeg besøkte niende trinn ved Bakkeløkka ungdomsskole på Nesodden med opplegg rundt Charliblogg. Trinnet har slitt med nettmobbing, lærerne grep tak i muligheten og gjorde så mye ut av forfatterbesøket som overhode mulig. Jeg var så imponert over hvor forberedte de var da jeg kom, og enda mer imponert nå!

Alle elevene på trinnet har lest Charliblogg, og skrivedagen i norsk hovedmål besto av disse oppgavene:

Oppg.1: Skriv et leserinnlegg hvor du drøfter ungdommenes bruk av sosiale medier. Bruk gjerne forfatterens blogginnlegg ”Mobbing i virkeligheten og på nett.”

Oppg.2: Du er journalist og skal skrive et portrettintervju av Charlotte fra boken Charliblogg. Hvordan ville du ha fremstilt henne i et ungdomsmagasin?

Oppg. 3: Tenk at du selv har en blogg som du oppdaterer daglig med ting du opplever eller skulle ønske du opplevde. Skriv 2-3 dager i bloggen din. La deg inspirere av vedlagt tekst.

Oppg. 4: Eldrid Johansen har tenkt å skrive bok 2 av Charliblogg. Skriv et handlingsreferat om hva den nye boka handler om.

Oppg. 5: Skriv et bloggsvar til vedlagt innlegg fra Charliblogg. (kap 17)

TAKK, dere flinke lærere, for at dere er ekte engasjerte i elevene! Takk også for at dere fikk meg til å føle at jobben min er viktig!

Utdrag fra Charliblogg i Gyldendals norskverk for ungdomstrinnet: Nye kontekst 8-10.

Utdrag fra Charliblogg i Gyldendals norskverk for ungdomstrinnet: Nye kontekst 8-10.

Legg igjen en kommentar

Filed under Charliblogg, skolebesøk

Kulturverter

Noen fylker praktiserer ordningen, andre ikke. For oss som stadig er på turné i regi av Den kulturelle skolesekken utgjør de en enorm forskjell der de finnes.

For:

– De tar i mot oss når vi kommer kjørende med den store bilen.

image-3

– De vinker oss bort til rett inngang, så vi ikke trenger å hoppe ut av bilen, og bruke tid på å lete oss fram til kontoret, til rett vedkommende og rett sted.

image-5

– De har gjort klar gymsalen med stoler, benker og matter – akkurat slik vi vil ha det.

– De hjelper oss å bære inn tunge kasser med utstyr.

– De kommer med kaffe og vann.

image-4

– De passer på at garderoben er låst opp.

– De spør alltid om det er noe annet de kan gjøre for oss.

– De serverer oss noen ganger en kakebit, litt frukt eller et rundstykke.

image-6

– De spør hvordan vi vil ønskes velkommen.

– De loser de andre klassetrinnene inn. Passer på at de yngste sitter forrest og at ingen snubler i ledningene.

– De sjekker at vi er klare til å begynne.

– De ønsker velkommen til konsert når publikum er på plass.

– De takker pent for konserten når vi er ferdige.

– De hjelper oss ut med alt tungt utstyr i bilen igjen.

De er elever, og de er kulturverter. De er lett synlige i sine sorte crew t-skjorter.

image-7I Oppland, hvor vi turnerer denne uka, er det ofte slik at de må søke seg til jobben. Det er mange om beinet, og bare noen få blir plukket ut. De heldige drar på kurs der de lærer alt om konserter, om rigging, om å være serviceminded og hyggelige. De lærer å håndhilse med et fast grep. De lærer å lese informasjonen om utøverne som kommer, og om produksjonen, så de alltid vet hvem, og hva, de forholder seg til. De legger prestisje i å ta seg godt av artistene og å være et godt publikum. De gjør en helt fantastisk jobb!

På travle dager, som i dag, med tre opp- og nedrigg, og tre konserter på tre ulike skoler er de helt uunnværlige. Vi hadde verken klart, eller rukket, å gjennomføre turnéplanen uten dem. Og så er de så hyggelige! Så veloppdragne! Så utrolig søte og dedikerte til oppgaven!

Så dere fylker som ikke engasjerer elevene i kulturmottakelse: Det er virkelig ingen ting å vente på! Kulturverter er en helt genial greie. I tillegg slipper lærerne å bry seg så mye om utøverne som kommer. Elevene klarer det helt fint på egenhånd!

TAKK!!!

TAKK!!!

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under frilansliv, hujedamej, kulturverter