Foto: June Witzøe
I morgens holdt jeg endelig Julevalp i hendene. Det er noe med å møte boka si for første gang. Sånn helt på ordentlig. Som bok. Ikke som papirmanus: En slapp utskriftsbunke fra printeren hjemme. Men som tekst designet mellom to permer. Med tøft omslag. Kule og søte illustrasjoner.
Julevalp er den sjette boka om Bjørnar og valpen Hjalmar. Alle bøkene er illustrert av superflinke Eivind Gulliksen.
De som kjenner meg, vet at jeg har juksa litt når det gjelder disse fortellingene. Jeg har nemlig brukt min ekte lillebror Bjørnar, og den ekte valpen vi en gang fikk, som utgangspunkt for mye av det som skjer. Og så har jeg gjort det som er aller morsomst med å være forfatter: Jeg har fantasert, overdrevet og løyet.
Bjørnar og Hjalmar på slutten av 1980-tallet.
Den ekte Hjalmar som ungdomshund.
Ingen av scenene i Julevalp skjedde på ordentlig hjemme i leiligheten vår på Grünerløkka på 1980-tallet. Men det kunne ha skjedd … Vår Hjalmar var, som Hjalmar i boka, også en litt usikker og annerledes ungdomshund en periode. Da vokste han ujevnt. Hadde for eksempel veldig lang nese i forhold til kroppen. Kviser under magen. Var litt mer sjenert og rar enn han pleide. En pubertetshund, rett og slett.
I tillegg til å være en historie om en valp som går fra å være liten, snill, flink og ikke minst veloppdragen til en keitete og smånervøs ungdomsvalp, gir Julevalp en stemning av desember, snø, Lucia, juletre og … Nei, mer kan jeg ikke røpe. Les heller boka! Julevalp. Endelig, og i god tid før jul, er den her. De som er interessert rekker fint å kjøpe, pakke den pent inn og dytte den under juletreet. Pass bare på at ikke gavene ligger ubevoktet hvis dere har en ungdomsvalp i hus. En sånn en kan man nemlig ikke stole på … 😉
JULEVALP!
Eldrid Johansen 