Kvalitetsovernatting

I jobben som barnebokforfatter på skolebesøk (les: omreisende litteraturformidler) har jeg i løpet av de siste ti årene overnattet mange ymse steder i Norge. Ved fjord, på fjell, i byer og i bygd. For det meste er overnattingsstedet helt greie. Sjokkerende ofte er de fryktelig stusselige. Se tidligere innlegg Hotell? Motell? Veikro-overnatting? En sjelden gang er de HELT FANTASTISKE!

Lier gård

Som nå: På Lier gård i Ringsaker. Etter å ha tilbrakt søndagskvelden først ventende på forsinket tog fra Oslo. Deretter stående som sild i tønne, tett i tett med hjemreisende VM-publikum, helt til Hamar (teite meg hadde tilfeldigvis på meg Mariusgenser, og ble tatt for å være en av VM-bermen). Omsider ble det plass til meg, mot kjøreretning selvfølgelig, det siste korte strekket ved siden av en høylytt festkar med sprit i colaflaska. Jeg som skulle bruke timene på å lese korrektur og skrive! Irritert, sliten, sint og svett trampet jeg av toget på Brumunddal stasjon.

Da var det vidunderlig å komme fram til Ingerine som eier og driver Lier gård. Her var stearinlysene tent. Det spraket i peisen og duftet fristende av hjemmelaget lasagne. Alt til ære for meg!

Å, lykke!

Foto: Liergard.no

Lier gård er en del av Mjøsgårdene. En sammenslutning av 13 gårder som ligger rundt Mjøsa og tar i mot selskaper, kurs, tilbyr overnattinger og driver aktiviteter i flotte naturområder. De som driver gårdene er opptatt av kulturhistorien, serverer vidunderlig mat laget av lokale råvarer og åpner rett og slett sine hjem for gjestene.

Foto: Liergard.no

Våkne opp til denne utsikten …

På et sted som Lier gård er du garantert sjelefred, nattero, en velkomst som om du var en i familien og nydelig mat. Det er helt magisk. Dropp veikro-overnatting og frityrstekt rødspette med pommes frittes, kinakål og thousand island. Prøv en gård som Lier i stedet!

Foto: Liergard.no

På Lier gård er starinlysene alltid tent

 

 

Verdens beste foreldre?

Jeg tenker på faren med Lyn-lue som står fremst i køen når det er salg på Sportslageret. Som tråler internett for å finne rett fritidsaktivitet for poden, og bruker tusenvis av kroner på utstyr. Som øver finter i parken for å øke barnets selvfølelse på kamp. Jeg tenker på moren som gladelig tilbringer hele helger på cuper, seminarer eller skirenn. Som trener klasselaget og påser at ungen finpusser teknikken på valthornet. Foreldre som baker, står i kiosken, rigger og sitter i styret for orkesteret, men som knapt har vært innom en bokhandel siden 1993, i hvert fall ikke barne- og ungdomsavdelingen. Familier som aldri legger turen innom biblioteket, hvis de i det hele tatt har lånekort. Men jeg tenker også på deg. Og meg.

Norge troner på pallen innen skisport, men skårer gjennomsnittlig, faktisk ganske middelmådig, i leseferdighet. Ved forrige PISA-undersøkelse lå vi på 22 plass, langt bak Finland på 6. I et land som for syvende gang på rad er kåret til verdens beste å bo i, forteller Leser søker bok at én av tre voksne sliter med å forstå innholdet i en vanlig tekst.

Til tross for valfart av skoleledere og politikere til Finland etter den første PISA-topp-plasseringen, Kunnskapsløftet, tilpasset opplæring og skolens lesesatsning – lite har forandret seg for lesenivået i Norge. Forskere snakker om en stresset ungdomsgruppe, men også om en unnasluntrende tenåringsskare. Frafallet fra videregående skole er enormt. Særlig blant gutter.

Det er fristende å forklare middelmådig leseferdighet med internett, maskiner og duppeditter. At vår generasjon kjedet oss mer, og tydde til bøker når kompiser ikke var hjemme og vi ventet på neste Halv sju. Men sosiale medier og dataspill finnes også i Finland. De skapte faktisk Angry Birds! (…)

Utdrag av min egen tekst publisert i BOK 1/2016, magasinet for deg som er glad i litteratur.

 

I tillegg til å få vite hva jeg foreslår av konkrete tiltak for å øke leselysten og dermed også leseferdighetene, er det side på side med spennende bokstoff. Om de refuserte (til stor glede og oppmuntring for alle skrivende!), om mysteriet Irving, forfatternes egne bokfavoritter, om en flytende bokhandel, 10 engelske titler du bør få med deg, Anne Gaathaugs litteratur- og kulturquiz, teatervåren, krimfestivalen og ikke minst omfattende bokanmeldelse, også av barne-og ungdomslitteratur! HURRA!

Det er en glede og en ære å få være fast spaltist (Arne Svingen og jeg skriver i annet hvert nummer), og få formidle tanker fra en barnebokforfatters perspektiv. Så er du glad i bøker og generelt litteraturinteressert, skaff deg et abonnement eller gå innom nærmeste Narvesen. Magasinet BOK er i salg nå!

 

 

Ord i spor, blogging og mobbing

Folk har fordommer. Mange er proppfulle av misunnelse og forakt. Noen er så usikre på seg selv at de rakker ned på andre for å føle seg bedre. Mobbing har alltid vært aktuelt. Vi må alle lære oss å håndtere, og leve sammen med, andre. Også med mennesker vi ikke selv har valgt. Folk som irriterer oss, er annerledes og kanskje ikke er våre favoritt-personer. De finnes overalt. Blant klassekamerater, jobbkollegaer, treningskompiser, naboer, familien, venner og bekjente. Ikke bare må vi forholde oss til dem i virkeligheten, men også på nett. Sosiale medier er et viktig område for sosialisering og kommunikasjon. Kanskje særlig for ungdommer. I all form for kommunikasjon trør folk feil, blir misforstått eller går over streken med viten og vilje.

Som jeg pleier å si til ungdommene jeg møter på skolebesøk:

”Jeg er faktisk sjeleglad for at ikke sosiale medier fantes da jeg var på deres alder. Vi var også kjipe mot hverandre. Vi baksnakket, mobbet og stengte ute. Men jeg fikk i hvert fall (HELDIGVIS!!!) ikke utløp for min frustrasjon om andre på internett! Kanskje skrev jeg noen harmdirrende, hatefulle linjer i Pusur-skoledagboka som senere ble pakket vekk og nå ligger i en morken eske på loftet hos mamma. De sylskarpe ordene kom seg aldri videre. Rammet ikke dem, eller den, jeg i øyeblikket foraktet mest av alle. (Av grunner som jeg den dag i dag ofte ikke kan huske, og enda mindre forstå kunne bety noe … ) Nei! Takk og pris hadde jeg IKKE muligheten til å skrive dritt om andre, eller LESE DRITT OM MEG SELV, på nett!”

I dag åpner litteraturkonferansen Ord i Spor i Narvik. Tema for konferansen er ”Fra dystopi til blogg og forbannet løgn.” Jeg har pakket kofferten og er spent foran kveldens foredrag om ungdomsromanen min»Charliblogg» og mobbing på nett på Festivalkroa kl. 18. I morgen treffer jeg elever ved Narvik Videregående skole. Det blir enda mer spennende …

Det er stadig oppslag i avisene om nettvett og nettmobbing. Landsdekkende anti-mobbekampanjer reiser fra by til by. På hver eneste skole jeg besøker henger det plakater med setninger som omhandler tiltak mot mobbing, både på internett og i virkeligheten: Man skal vise respekt. Man skal inkludere. Man skal ta vare på hverandre. Alle typer mennesker er velkomne.

Likevel, mobbing er, og har alltid vært, en stor og vond del av veldig mange barn og ungdommers hverdag. Også på skoler, og i miljøer der man i utgangspunktet håper de voksne følger med og påser at slikt ikke forkommer. For vi vet jo at det ikke stemmer. At ingen kan ha full oversikt. Mobbing foregår dessuten ofte under radaren til de voksne, og på arenaer der voksne ikke er tilstede. Alt oppdages ikke. Alt kan ikke tas, rett og slett fordi det er for diffust, selv om det er ekstremt tydelig for den som blir rammet. Et blikk. Et hånlig flir. Manglende likes på instagram. Å bli oversett, gjort usynlig. Mye meldes ikke fra om. For i mange tilfeller vet den som blir plaget at det da bare blir verre…

Jeg ser det i øynene til elevene jeg møter på skolebesøk. Mobbing er noe de kjenner godt til, og vet mye om. Jeg spør dem også. Direkte. ”Opp med hånda alle som har erfaring med mobbing. Enten stått i det selv, eller sett det skje!” Alle hender i været. ”Opp med hånda de som ALDRI har lest stygge ting om andre på nett.” Ingen hender i været. For å forsikre meg: ”Opp med hånda de som HAR LEST stygge ting om andre på nett.” Alle hendene i været. Alltid.

Skulle ønske det var så enkelt som sjuåringen min uttalte. ”Jeg kan en regel som løser alt,” utbrøt han en dag vi diskuterte mobbing rundt middagsbordet. ” Vær mot andre slik du vil at de skal være mot deg!”

Og ja. Faktisk. Kardemommeloven, inkludert i de aller fleste store religioner og livssyn som den gyllne regel, nestekjærlighetsbudet eller gjensidighetsprinsippet funker som bare det den. Fortsatt. Også på internett.

(Teksten er en omskriving av et blogginnlegg jeg tidligere har publisert på ubok.no)