Rart med det. Noen ting er liksom forutbestemt …
Som da jeg kom over en morken kasse med skatter fra barndommen. Kassen har stått trygt på låven på familegården ”landet” i over tretti år. (Vel, vel – trygt og trygt … Mye regn og vind har føket igjennom veggplankene, mang en svale har bodd under mønet og gjort fra seg inni låven og på kassene).
Uansett: Denne boka, som jeg selv har skrevet og illustrert (IIIK!), dukket opp.
Jeg kunne overhode ikke huske å ha skrevet dette. Spent bladde jeg opp og leste innholdsfortegnelsen.
Hæ? Bjørnar og Gro har katt? Måpende leste jeg første historie.
FNIIS! Så ble det ingen katt jeg skrev om, men en hund. Jeg har utgitt fem, snart seks, barnebøker om Bjørnar og valpen Hjalmar der Bjørnars venninne Gro opptrer i enkelte av titlene. Heldigvis er det ikke jeg selv, men Eivind Gulliksen, som har illustrert de utgitte bøkene!
I teksten bryter mange av mine egne regler for kreativ skriving. Skrekk og gru! Men også: Heldigvis, og hipp hurra! Det betyr jo at jeg har lært noe, og forbedret meg i løpet av årene, selv om tematikken er skremmende, eller latterlig, lik … Selvfølgelig fordi jeg benytter meg at et av hovedtipsene, selve ur-forfatterhemmeligheten, som jeg ofte avslører når jeg er på skolebesøk: Skriv om noe du er interessert i eller kan noe om! Så derfor. Både da og nå: Bjørnar, Hjalmar og Gro 😉
Lillebror Bjørnar og Hjalmar på 1980-tallet
Eldrid Johansen 